Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:532 (2015-2016)
Innlevert: 04.02.2016
Sendt: 04.02.2016
Besvart: 11.02.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Landsforeningen for Barnevernsbarn har nylig påpekt at ikke alle barn under barnevernets omsorg opplever en reell klagemulighet i dag hvis de opplever at oppfølgingen ikke er god nok. Foreningen mener barn ikke har en reell klagemulighet fordi det er for vanskelig for barn å benytte dagens klageordning til Fylkesmannen.
Hvordan vil regjeringen sikre at alle barn under barnevernets omsorg opplever reell klagemulighet, og hvor raskt vil statsråden sikre dette?

Begrunnelse

Landsforeningen for Barnevernsbarn har ifølge nrk.no påpekt behovet for et ytterligere lavterskel klagetilbud for barn under barnevernets omsorg, og nevner blant annet muligheten for å sende sms eller ringe fordi de fleste barn har tilgang på en mobiltelefon, og fordi noen synes det er utfordrende å måtte formulere en skriftlig klage til Fylkesmannen.

Barnevernet er til for barna. Barnevernet er til for familiene. Dermed blir det også et hovedspørsmål i barnevernspolitikken: Hvordan oppleves barnevernet av dem som nettopp barnevernet er til for?

Innflytelse for det enkelte barn er en hjørnestein i et godt barnevern. Retten til å bli hørt er lovfestet, men den er også avgjørende for å kunne gi den hjelpen som trengs.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Barnevernloven gir barn en grunnleggende rett til å medvirke, og si sin mening i avgjørelser de berøres av. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for, kan gis anledning til å ha med seg en egen tillitsperson i kontakten med barnevernet. Tillitspersonen skal være en støtte for barnet, og bidra til at barnets oppfatninger kommer frem.

Barn i barnevernets omsorg bor enten i fosterhjem, eller på institusjon. For barn i fosterhjem er det barneverntjenesten der fosterhjemmet ligger som har ansvaret for godkjenning av fosterhjemmet og tilsyn med barnet. Kommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får forsvarlig omsorg, og følges opp etter forutsetningene. Barneverntjenesten skal informere barnet om at det når som helst kan ta opp eventuelle problemer med den som fører tilsyn med hjemmet eller barneverntjenesten. Som en ekstra sikkerhet fører fylkesmannen tilsyn med at barneverntjenesten utfører sine lovpålagte oppgaver.

Barn på institusjon har klagerett uavhengig av alder. Barna kan ta opp alle forhold de er misfornøyde med, fra tvangsbruk til eksempelvis kvaliteten på maten på institusjonen. Fylkesmannen er klageinstans. Institusjonens leder skal informere barnet om adgangen til å klage. I tillegg følger det av departementets retningslinjer at de ansatte i institusjonene skal ha jevnlige dialoger med beboerne om deres rettigheter. Dersom barna har behov for det, skal de få veiledning og hjelp av ansatte på institusjonen til å utforme en klage, men klagen kan også fremsettes muntlig.

Fylkesmannen har en viktig rolle gjennom å føre tilsyn med institusjonene. Tilsynet skal gjennomføres minst to ganger i året, og minst ett besøk skal være uanmeldt. For barn som er plassert i atferdsinstitusjoner skal det føres tilsyn minst fire ganger i året. En del av tilsynet går ut på å ha individuelle samtaler med barna på institusjonen. Barnet har rett til å gjennomføre samtalene uten at personalet er tilstede, og kan fortelle hva de er fornøyde og misfornøyde med. Kunnskapen fylkesmannen opparbeider seg gjennom sitt tilsynsarbeid, gir god innsikt i forholdene barna lever under, og dermed gode forutsetninger for å behandle klagesakene.

Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for fylkesmannens tilsyn, og klagesaksbehandling, og skal blant annet bidra til at barneverntjenester er forsvarlige og til barnets beste. Helsetilsynet har utarbeidet en brosjyre om fylkesmannens rolle. Denne gir informasjon om hvordan barna kan kontakte fylkesmannen, og hvilket telefonnummer de kan bruke. Brosjyren er beregnet på barn og unge i institusjon. Alle barn på institusjonen skal få denne. Et spørsmål er om alle barn reelt sett oppfatter at de har en tilgjengelig klageadgang.

Statistikk over antall klager til fylkesmannen viser en økning i antall klager fra barn på barneverninstitusjon. Samtidig er det et synkende antall barn i institusjoner. Dette kan tyde på at barn er stadig mer bevisste sine klagemuligheter. Likevel viser innspillet fra Landsforeningen for barnevernsbarn at det er barn som mener de ikke får gitt uttrykk for misnøye. Dette tar jeg alvorlig. Jeg vil derfor vurdere om det er rom for forbedringer innenfor dagens system. Mitt departement vil ta initiativ til et møte med Statens helsetilsyn, for å diskutere dette med dem. Vi har også satt i gang et arbeid med å se på forbedringer på klageordninger for barn.

Jeg har også invitert Landsforeningen for barnevernsbarn, som mener det bør være lettere for barn i barnevernets omsorg å klage, til et møte. Det er en viktig del av rettssikkerheten for barn i barnevernets omsorg at de har adgang til å ta opp forhold de de er misfornøyd med. En av mine viktigste oppgaver som barneminister er å sørge for at barnevernet involverer barn og unge.