Svar
Tord Lien: Oljeindustrien er som andre råvarenæringer en langsiktig, syklisk bransje som nå er inne i en krevende periode preget av lavere priser på råvarer. Oljeselskapene reduserer sine investerings- og letebudsjetter for å tilpasse seg omgivelsene, prosjekter og tiltak skyves ut i tid. Effektiviseringstiltak er iverksatt hos oljeselskaper og deres leverandører for å øke produktiviteten og redusere enhetskostnadene. Effekten er at investeringsnivået i bransjen både internasjonalt og på norsk sokkel har falt betydelig og at driftskostnadene er redusert.
Det betyr også at det er færre nye kontrakter å konkurrere om for leverandører som har basert hele eller deler av sin virksomhet på å levere varer og tjenester til olje- og gassvirksomheten i Norge og internasjonalt. De kontraktene som settes ut har i tillegg en lavere økonomisk ramme enn tidligere. Dette rammer aktivitetsnivået også i norsk leverandørindustri. Mange bedrifter har tatt bemanningen betydelig ned, og ytterligere nedbemanning må påregnes i deler av næringen også i 2016.
Slike innstramminger er krevende, særlig for de som mister jobben, men også for det enkelte selskap. Deler av næringen og deler av landet er hardere rammet enn andre. Situasjonen er mest krevende langs kysten fra Kristiansand til Kristiansund. Den maritime delen av næringen og boremiljøet er særlig hardt rammet. Det vil ta tid før disse markedssegmentene igjen tar seg opp igjen.
Kronekursen har falt i løpet av de siste månedene. Dette bidrar generelt til en styrket konkurranseevne for norsk industri.
Et stort lyspunkt på norsk sokkel er utbyggingen av Sverdrup-feltet. Denne utbyggingen i 100 milliarder kronersklassen, bidrar til å opprettholde en betydelig utbyggingsaktivitet de nærmeste årene. For mange leverandører til næringen hadde situasjonen vært vesentlig mer krevende uten dette gigantprosjektet. Også nylig besluttede utbyggingsprosjekter som Maria og Oseberg vestflanken 2 bidrar med viktige oppdrag. Oljeselskapene arbeider med flere andre funn med sikte på utbyggingsbeslutning i de nærmeste årene. Sammen med arbeidet som gjøres på produserende felt legger dette grunnlag for at petroleumsnæringen vil forbli Norges viktigste næring i tiår framover. De siste anslagene tilsier at oljeselskapene vil bruke over 200 mrd. kroner årlig på norsk sokkel framover, en aktivitet som vil understøtte svært mange norske arbeidsplasser.
Ressursbasen på norsk sokkel gir rike muligheter til å opprettholde et stabilt og høyt aktivitetsnivå og derigjennom skape store verdier for fellesskapet framover. Det er en klar rolle- og ansvarsfordeling mellom myndighetene og næringen. Myndighetene styrer virksomheten gjennom rammer, som blant annet består av lover, forskrifter og konsesjoner, som gir rettighetshaverne på norsk sokkel rettigheter og plikter. En forutsetning for å skape størst mulig verdier fra ressursene er at rammeverket gjør at oljeselskapene – som driver den daglige leting, utbygging og drift, har egeninteresse av å fatte de beslutningene som maksimerer verdiskapingen fra norsk sokkel. Petroleumsvirksomheten er kapitalintensiv og langsiktig og det er derfor viktig at rammene for virksomheten er helhetlige, klare, forutsigbare og stabile over tid.
En hovedoppgave for departementet er å sørge for at rammeverket virker på denne måten. Et slikt effektivt rammeverk skal også være robust mot perioder både med høye og lave oljepriser. Rammeverket må legge til rette for at potensialet i eksisterende felt og infrastruktur utnyttes, at alle lønnsomme funn bygges ut, samt at det gjøres nye store og mindre funn. Sist, men ikke minst, er det viktig at myndighetene støtter opp under næringens arbeid med omstilling, effektivisering, produktivitetsforbedring og innovasjon.
Hovedansvaret for å håndtere markedsmessige svingninger og lønnsomhetsutfordringer ligger hos næringen selv. De omfattende grep næringen tar for å øke produktiviteten og effektivisere driften gjør at kostnadene og oppdragsmengden går ned. Disse grepene er nødvendige for å gjenvinne tapt produktivitet. At bedriftene lykkes i sine bestrebelser, og at tiltakene får varig effekt, er avgjørende for å sikre framtidig konkurransekraft og arbeidsplasser. Samtidig er det viktig at næringen tilpasser seg på en måte som også sikrer at tilstrekkelig personell, kunnskap og kompetanse er på plass når aktiviteten tar seg opp igjen. Dette er sentralt for at næringen også denne gangen skal komme styrket ut av en nedgangsperiode.
I tillegg til å føre en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk, samt tildele nytt, prospektivt leteareal til oljeselskapene, har regjeringen bidratt med konkrete tiltak på flere områder:
1) Arealtilgang er helt avgjørende for aktivitetsnivået på Norsk sokkel. I TFO for 2013 ble det satt ny rekord i tildeling arealer i forhåndsdefinerte områder (TFO). Regjeringen har som mål å holde et forutsigbart og høyt tempo når det gjelder å tildele nye områder for petroleumsaktiviteten. Derfor fulgte også regjeringen opp med høy tildeling av andeler også i TFO2014 og TFO2015. Regjeringen vil også tildele 23. konsesjonsrunde før sommeren.
2) For å beholde arbeidskraft i perioder med forbigående lav aktivitet foreslo Regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2016 opprettelse av 4 000 nye tiltaksplasser i 2016. Vi har også gitt rom for økt bruk av bedriftsintern opplæring (BIO) i regioner med høy arbeidsledighet og store omstillingsbehov i næringslivet samt foreslått endringer i reglene slik at permitterte med dagpenger kan fortsette utdanning som allerede er påbegynt.
3) Regjeringen har økt satsingen på petroleumsrettet forskning. Denne satsing på økt offentlig støtte til petroleumsrettet forskning er med på å bidra til at norske miljøer kan utvikle sin kompetanse for å levere morgendagens løsninger for olje- og gassindustrien. I statsbudsjettet for 2016 øremerker regjeringen 155,5 millioner kroner til petroleumsrettet teknologiutvikling og -demonstrasjon gjennom DEMO 2000-programmet. Dette er en styrking på 100 mill. kroner. I tillegg bidrar Utenriksdepartementet med midler fra Arktis 2030 til DEMO 2000, spesifikt rettet mot teknologiutvikling for nordområdene. DEMO 2000 er det mest markedsnære virkemiddel i Norges forskningsråd og har direkte effekt på sysselsetting og opprettholdelse av kompetanse, særlig i leverandørindustrien. Regjeringen har også styrket Petromaks 2 med ca. 11 millioner kroner. Dette programmet omfatter både grunnleggende og anvendt forskning. Også her er leverandørindustrien en sentral bruker.
4) Bevilgningen til INTSOK - er et viktig virkemiddel for internasjonalisering av norsk leverandørindustri, ble økt i 2016. Internasjonalisering av leverandørindustrien gir økt nasjonal og lokal verdiskaping og sysselsetting i Norge. Olje- og energidepartementet jobber derfor målrettet for å støtte norsk leverandørindustri i internasjonale markeder inklusiv driftsstøtte til INTSOK.
Regjeringen følger situasjonen nøye og vurderer løpende om det er behov for ytterligere tiltak.