Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:546 (2015-2016)
Innlevert: 08.02.2016
Sendt: 09.02.2016
Besvart: 17.02.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Når tid kan statsråden bekrefte at fullverdig behandlingstilbud til pasienter med TMD (Temporomandibulær kjevedysfunksjon) med retningslinjer er på plass i Norge?

Begrunnelse

Allerede i 2011 satte media(TV2) fokus på mangelfull behandling av pasienter med TMD (temporomandibulær kjeveleddsdysfunksjon). Den gang åpnet tannlege Carl Hjortsjø for at en tverrfaglig behandling kunne være aktuelt å få på plass. Det ble lovt at ett behandlingstilbud skulle være på plass i Norge i løpet av 2012, men i juni 2013 skriver TV2 nok en gang om pasienter som lider av TMD, og som må til utlandet for behandling på egen regning.

Det er ennå ikke kommet et fullverdig behandlingstilbud til denne pasientgruppen her i landet, og det er heller ingen retningslinjer for hvilken behandlingsopplegg man skal følge. På Helsedirektoratets hjemmesider står det at nasjonale faglige retningslinjer skal være på plass innen 2016, et arbeid som ble påbegynt i mars 2012.

Det er opprettet strakstiltak organisert som et prosjekt ved Haukeland sykehus i Bergen. Her opplever pasienter lange ventelister for å komme inn på strakstiltaket, for igjen å bli henvist tilbake til fastlegen. Fastlegen har ikke mulighet for å innhente videre informasjon om videre behandling og oppfølging når det ikke finnes retningslinjer eller lister over hvilke behandlingstyper som finnes hvor.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Forekomsten av lidelsen temporomandibulær dysfunksjon (TMD) er ikke kartlagt i Norge, men studier fra andre land viser en forekomst på fra tre til 15 prosent av befolkningen. I fagmiljøene anslås det at kun 5-10 pst av personer med TMD trenger behandling. For de fleste vil symptomene være forbigående og sjelden tegn på alvorlig sykdom. De fleste blir bra uten behandling eller med enkle tiltak, slik som informasjon og egenaktivitet. Mange av disse tiltakene, og slike tiltak i kombinasjon med enklere behandlinger, blir utført av tannleger, eventuelt av fastleger. I de tilfeller TMD-symptomer er en del av en bakenforliggende medisinsk tilstand, må behandlingen planlegges i samarbeid med de leger som behandler pasienten for denne tilstanden. En liten andel av pasienter med TMD vil ha behov for å bli henvist til spesialisthelsetjenesten for utredning og eventuell behandling. Et fullverdig behandlingstilbud til pasienter med TMD vil dermed omfatte tilbud som ivaretas av blant annet allmenntannleger, tannlegespesialister, fastleger og av aktuelle fagmiljøer på sykehus, avhengig av pasientens symptomer og lidelser.

Helsedirektoratet fikk i 2012 i oppdrag å utarbeide retningslinjer som skal gi klinisk-praktiske anbefalinger og råd om utredning, behandling og behandlingsforløp for de vanligste diagnosene som er relatert til TMD. Målgruppene for retningslinjene er autorisert helsepersonell som blir oppsøkt av eller som kommer i kontakt med og utreder/behandler pasienter med TMD. Helsedirektoratet har opprettet en arbeidsgruppe med bred faglig deltagelse, og med tre representanter fra pasientorganisasjoner. Arbeidet med retningslinjene er utført på en grundig og systematisk måte og med bred tilnærming. Det mener jeg har vært viktig på dette området, hvor det har vært betydelig uenighet om hva som anses å være faglig forsvarlig behandling, og hva som anses som beste behandling. Arbeidsgruppen har gjort en grundig gjennomgang av relevant internasjonal litteratur/forskning på området. Andre lands retningslinjer (hovedsakelig Sverige og Finland) har også inngått i kunnskapsgrunnlaget. Enkelte av arbeidsgruppens medlemmer, inkludert representant fra pasientforening, har vært på studiebesøk til aktuelle fagmiljøer i USA. Arbeidet med nasjonale retningslinjer er i sluttfasen, og skal etter planen sendes på høring i løpet av våren. Retningslinjene vil deretter bli ferdigstilt.

Representanten viser til strakstiltaket organisert som et prosjekt ved Haukeland sykehus i Bergen. Dette ble etablert høsten 2013 som et flerfaglig tilbud til pasienter som er rammet av invalidiserende TMD. De utrednings- og behandlingstilbud som frem til da eksisterte i spesialisthelsetjenesten var ikke tilstrekkelig flerfaglige. Prosjektet ble etablert etter at de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentene for 2012 fikk i oppdrag å etablere et slikt flerfaglig tilbud. På bakgrunn av opplysninger som på det tidspunktet var tilgjengelig, ble det antatt at om lag 60 pasienter ville ha behov for en flerfaglig utredning. Omfanget av henvisninger er imidlertid blitt mye høyere enn antatt. Høsten 2015 var de første 60 pasientene utredet, mens drøye 80 pasienter stod på venteliste. I oktober 2015 forelå en rapport fra Rambøll, som hadde fått i oppdrag å evaluere strakstiltaket. Evalueringen viser at det er bred enighet om at strakstiltaket bør videreføres, men at det bør gjøres enkelte justeringer når det gjelder flerfaglig kompetanse. I den sammenheng er det foreslått å definere mer tydelig hvem som er målgruppen for tiltaket og spørsmålet om en permanent drift av virksomheten. Rapporten påpeker behovet for bedre informasjon rettet mot fastlegene, og behovet for et bedre samarbeid mellom sykehus og fastleger i oppfølgingen av pasienter som fastlegen har henvist til spesialisthelsetjenesten for utredning og eventuell behandling.

Som oppfølging av rapportens vurderinger og anbefalinger vil de aktuelle pasienter som blir utredet på Haukeland sykehus i større grad bli direkte henvist til aktuelle og kompetente behandlingstjenester nær hjemstedet. Lokale helseforetak vil også i større grad enn tidligere bli involvert i behandlingen. Alternativt vil Helse-Bergen HF tilby nødvendig behandling.

Jeg mener at det opplegget som nå er laget samlet sett vil kunne bli et fullverdig behandlingstilbud til alle pasienter med TMD, uansett symptomenes omfang og lidelsenes alvorlighetsgrad. Dette omfatter nasjonale retningslinjer for alle behandlere som er involvert i utrednings - og behandlingsopplegg for pasienter med symptomer på TMD, i kombinasjon med videreutvikling av flerfaglig utrednings- og behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. De nasjonale retningslinjer vil bli til stor hjelp for helsepersonell i primærhelsetjenesten som først kommer i kontakt med pasienter med kjeveleddslidelser. Dermed vil også flere pasienter kunne bli fulgt opp på en systematisk og faglig forsvarlig måte, slik at færre vil kunne utvikle kroniske og alvorlige plager med TMD.