Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:550 (2015-2016)
Innlevert: 09.02.2016
Sendt: 09.02.2016
Besvart: 17.02.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Haraldsplass Diakonale Sykehus jobber aktivt med å bedre samhandlingen med fastlegene. De møter stadig på systemhindringer i utvikling av elektronisk samhandling. Det er stor vilje og engasjement for å bidra til en utvikling som vil gi bedre pasientbehandling og bruk av helseressurser. Men treghet i sentrale ledd går sterkt utover motivasjonen og evnen til å få alle til å delta.
Hvordan kan ministeren bidra til at systemfeil raskere kan følges opp og dermed bidra til økt gjennomføringskraft?

Begrunnelse

Haraldplass Diakonale Sykehus er en av de første store sykehus som etablerte direkte kontakt med sine fastleger. Det er også etablert et eget miljø for å videreutvikle EPJ og elektronisk samhandling. Jeg var til stede på et fellesmøte i januar og det kom frem ulike systemhindringer som de opplevde at det var svært byråkratisk og tungrodd å få rettet opp.
Jeg fikk ulike eksempler på slike hindringer. Som at når en lege skriver ny eresept for å oppdatere pasient- og samarbeidspartnere om korrekt dosering fører det til at pasienten må betale mere på apotek når blå resepter ikke har samme forskrivningsdato. Pasienten ber derfor legen skrive alle blåresepter på ny med ny felles dato, med det resultat at alle ereseptformidlere spammes for multiple forskrivninger. Det kunne lett løses med at HELFO fjernet kravet om ny egenandel for slike tilfeller.
Sykehusleger og legevaktsleger får stadig krav om samtykke i e Resept som hemmer arbeidsflyt og oppleves som meningsløst. De kan slå opp i Kjernejournal med omtrent samme opplysninger uten samtykke. Resultatet er at reseptformidleren ikke blir brukt.
Kjernejournal kan ikke brukes uten et kurs som ingen finner eller blir "stoppet" når de klikker på kjernejournalikonet i EPJ.
Digital dialog med innbygger må gjøres gratis, mens kontakt per post eller telefon honoreres.
Helse Norge - test pasient er ikke tilgjengelig og dermed er det ikke mulig å pilotere brukeropplevelsen til pasientene og dermed forbedre dem.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at representanten setter e-helse og styrket gjennomføringskraft på dagsorden.
Gode IKT-løsninger er en viktig forutsetning for å lykkes med å skape en bedre helse- og omsorgstjeneste. Regjeringen har et overordnet mål – å skape pasientens helsetjeneste. En bedre og tryggere helsetjeneste der pasienten står i sentrum. En forutsetning for å få dette til er en effektiv og riktig bruk av IKT.
Det skjer mye bra arbeid på e-helseområdet og flere nasjonale e-helsetjenester er etablert de siste årene. Halve befolkningen har fått kjernejournal, helsenorge.no har over en million besøk i måneden og det går over to millioner e-resepter gjennom reseptformidleren hver måned. Dette har bidratt til betydelig forenkling og forbedring for pasienter, innbyggere og helsepersonell. I tillegg jobber sykehus, kommuner, legekontor og andre aktører hele tiden med å forbedre og fornye sine IKT-systemer.
Som et ledd i arbeidet med at helse- og omsorgstjenesten blir mer digital, ser vi også på hvordan vi best kan legge til rette for at nye IKT-løsninger tas i bruk både i helsetjenesten og av pasienter. Jeg mener at dagens rammebetingelser ikke er godt nok tilrettelagt for denne utviklingen. Vi skal derfor jobbe med å utvikle finansieringsmodeller, økonomiske virkemidler, organisering, regelverk mv. slik at nye arbeidsformer og bruk av digitale løsninger understøttes.
Noe er allerede på plass. Blant annet ble det i 2013 etablert en egen takst for e-konsultasjon mellom innbygger og fastlege. Tilsvarende vurderes behovet for endringer i finansieringsmodeller og takster i forbindelse med innføring av løsning for digital dialog mellom fastlege og innbygger, som representanten også viser til. Vi har også fornyet regelverket. Med den nye pasientjournalloven og helseregisterloven som kom i 2015, er det muliggjort nye måter å dele informasjon på. Dette gjelder også mellom virksomheter. Arbeidet fortsetter i takt med at nye løsninger utvikles og tas i bruk.
Jeg vil også understreke at det pågår et kontinuerlig arbeid med å forbedre og videreutvikle de eksisterende digitale tjenestene, slik at de på best mulig måte bidrar til en bedre helse- og omsorgstjeneste for både helsepersonell, pasienter og innbyggere. Innspill fra helsepersonell, pasienter og brukere er viktig for å forbedre eksisterende løsninger og avdekke behov for nye løsninger.
Til tross for at det gjøres mange gode grep i sektoren sterkere nasjonal styring av IKT-utviklingen. Jeg er opptatt av at det skapes en bedre forutsigbarhet for leverandører, sykehus og kommuner. IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren må være helhetlig og koordinert. Vi skal sikre at sektoren jobber i en felles, nasjonal retning, og tenker i helhetlige samhandlingskjeder.
Direktoratet for e-helse ble derfor etablert 1. januar d.å. Direktoratet skal sørge for nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. I tillegg skal Direktoratet for e-helse være en pådriver for å realisere og forvalte digitale løsninger som forbedrer og forenkler helse- og omsorgssektoren. Som nasjonal myndighet og fagorgan vil Direktoratet for e-helse spille en sentral rolle på e-helseområdet fremover.