Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:603 (2015-2016)
Innlevert: 15.02.2016
Sendt: 15.02.2016
Besvart: 23.02.2016 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Det har vært begått en urett mot grupper og enkeltpersoner i forbindelse med dekorasjoner for krigsinnsats under andre verdenskrig.
Kan forsvarsministeren orientere om hvordan det går med arbeidet som er igangsatt av Forsvarsdepartementet for å rette opp i dette?

Begrunnelse

Forsvarsdepartementet satt i 2012 ned et historikerutvalg med en referansegruppe av historikere for å komme med forslag til å gjenopprette urettferdigheter som har skjedd i forbindelse med dekorasjoner for krigsinnsats under andre verdenskrig. Flere grupper og personer som hadde ytt stor krigsinnsats ble forbigått. Dette hadde ulike politiske og historiske grunner. Fordi nordmenn på tjeneste ute i dag og i fremtiden har krav på utmerkelser og dekorasjoner i tråd med sin innsats, er det viktig at det kommer fortgang i å skape rettferdighet og likebehandling i utdelingene av tilsvarende dekorasjoner for innsatsen under andre verdenskrig. For å kunne gjenopprette uretten er det av avgjørende betydning at nordmenn som var i kamp i norske eller allierte militære avdelinger blir likebehandlet. Dette må gjelde alle allierte makter, ikke bare de vestallierte. Det er også viktig at det må gjelde uansett hvilke politiske tilknytning slike personer og grupper hadde i Norge eller om deres grupper hadde spesiell tilknytning til London-regjeringen eller ikke. Endelig må det gjelde at alle som ga sine liv for Norges sak i motstandskampen uansett politisk tilknytning, må få samme rett til dekorasjoner og utmerkelser in memorian. Derfor er det ønskelig med en orientering om status i dette arbeidet og hvilke prinsipper som blir lagt til grunn for å gjenopprette denne historiske uretten.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 15. februar 2016 med spørsmål fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø. I spørsmålet anmodes det om status i arbeidet med en gjennomgang av dekorasjonssaker knyttet til innsats under andre verdenskrig, og hvilke prinsipper som legges til grunn i den forbindelse.
Til grunn for spørsmålet ligger et ønske om å skape rettferdighet og likebehandling av grupper som deltok i frihetskampen, uavhengig av politisk tilhørighet, tilknytning til London-regjeringen eller en av våre allierte makter. Dette har også vært utgangspunktet for den utredningen som har pågått siden 2012 med sikte på å finne glemte helter som ennå ikke har fått den anerkjennelse de fortjener.
Forsvarsdepartements historikerprosjekt gjennomgår både norske og utenlandske arkiver i søken etter informasjon som kan belyse det norske dekorasjonsinstituttet. Dette er et møysommelig og tidkrevende arbeid. Det tilgjengelige kildematerialet er meget omfattende og fragmentert, men samtidig svært ufullstendig. Det har, siden innføringen av krigsdekorasjonene, vært stilt strenge krav om dokumentasjon før det kan tildeles en dekorasjon.
Prosjektet er nå i gang med å ferdigstille en samlet oversikt over hvordan tildelingen av krigsdekorasjoner har blitt praktisert av norske myndigheter, både under og etter krigen. Dette arbeidet er omfattende, og prosjektet har valgt å anlegge en bred tilnærming til temaet for ikke å utelukke enkeltgrupper. Det innebærer at de fleste norske menn og kvinner som gjorde en innsats for Norges sak under andre verdenskrig har vært omfattet av undersøkelsene. Dette inkluderer blant annet de personene som deltok i enkelthendelser som felttoget i Norge våren 1940, herunder kampene i Nord-Norge, sabotasjeaksjoner og frigjøringen av Finnmark i 1944-45. I tillegg vurderes krigsinnsatsen til enkeltgrupper som Milorg, partisanene i Finnmark og kvinner.
Forsvarsdepartementet gikk ved årsskiftet 2014/15 ut med en åpen henstilling til publikum og fagmiljøer om å fremme forslag til mulige kandidater for dekorasjon. Responsen har vært overveldende. Til sammen er prosjektet nå i gang med å vurdere krigsinnsatsen til over 1300 enkeltpersoner. I dette arbeidet vil det også være en historiefaglig dialog med prosjektets referansegruppe.
Under prosjektets arbeid er det blitt avdekket flere forhold som forklarer hvilke prinsipper som lå til grunn for tidligere myndigheters dekorasjonspraksis. Denne praksisen kan på enkelte områder i dag virke lite konsistent. Det er imidlertid lite som tyder på at den allment utbredte oppfatning om en systematisk forskjellsbehandling av ulike grupper medfører riktighet. Prosjektet arbeider nå videre med å ferdigstille en samlet fremstilling av dekorasjonspraksisen, samt gjennomgå egne og innkommende forslag.
Når vi har dannet oss et helhetsbilde av dekorasjonspraksis og har gjennomgått forslag av nyere dato, skal vi fastsette hvilke prinsipper som bør være styrende for den videre behandling av sakene. Videre vil anbefalinger fra Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd bli lagt til grunn. Stortinget vil bli informert på egnet måte.
Eventuelle forslag til dekorasjoner vil bli forelagt Forsvarsdepartementet og Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd ved utgangen av 2016.
Det er et mål at aktuelle tildelinger kan skje i løpet av våren 2017.