Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:571 (2015-2016)
Innlevert: 10.02.2016
Sendt: 10.02.2016
Besvart: 17.02.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Hvordan stiller statsråden seg til å igangsette en prøveordning for bruk av løs på drevet halsende hund under lisensjakt på bjørn og, og hva viser studiene om bruk av ulike hunderaser til jakt på bjørn som departementet tidligere har henvist til?

Begrunnelse

Rovviltforliket legger lisensjakt til grunn som hovedvirkemiddel for regulering av bestanden av jerv og bjørn. Lisensjakten fungerer imidlertid ikke etter hensikten ved at bare en liten andel av de fastsatte kvotene har blitt tatt ut. Bare to av kvota på åtte bjørn ble tatt ut i høstens lisensjakt på bjørn, og kun 50 av en kvote på 142 jerv ble tatt ut i lisensjakten sist vinter. Årets lisensjakt på jerv pågår ennå. I Sverige har alle de 226 bjørnene som det var kvote på, blitt felt i lisensjakten i 2015. I 2014 ble 268 bjørner skutt, av en kvote på 273. Som konsekvens av dårlige resultater på lisensjakt, er det nødvendig å benytte seg mer av skadefelling blant annet som hi uttak av jerv og bruk av helikopter, for å unngå store tap av husdyr. Det er ikke tvil om at dette utsetter dyra for unødig stress, og bør brukes i minst mulig grad.

I Sverige benyttes «løs, på drevet halsende hund» på jakt på bjørn, gaupe og ulv. En av grunnene til at lisensjakten der er langt mer effektiv enn i Norge, er adgangen til å bruke slike hunder. I Norge benyttes «løs, på drevet halsende hund» til jakt på rev, gaupe, hare og hjortevilt, men denne type hunder er ikke tillatt på ulv, bjørn og jerv.

Klima- og miljødepartementet har (blant annet i brev til Stortingets energi- og miljøkomite 21.03.2014) henvist til at det gjennomføres studier for å belyse bruken av ulike hunderaser under simulert jakt på bjørn.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Det følger av rovviltforliket at lisensfelling er hovedvirkemidlet for å regulere bestanden av de store rovdyrene. Rovviltbestandene skal forvaltes så nær de fastsatte bestandsmålene som mulig. Jeg er opptatt av at lisensfellingen skal være effektiv og at vedtatte kvoter tas ut. Der man ikke har den nødvendige effektiviteten kan nye tiltak være hensiktsmessig å vurdere. Samtidig bør man ha kunnskap som sannsynliggjør at det ikke vil være særlige, negative effekter forbundet med virkemidlene før man tillater at de prøves ut. Dette gjelder effekter på det aktuelle viltet som skal jaktes, men også andre hensyn slik som tamrein og husdyr på utmarksbeite.

Ordinær jakt med bruk av løs, på drevet halsende hund vil for noen viltarter påføre arten uakseptabelt mye stress og fysiologisk skade. Det er viltarter i Norge som ikke er tilpasset å tåle langvarig jaging. Jeg mener det ikke er forsvarlig å åpne for bruk av slike hunder ved felling av nye viltarter i de tilfeller der det ikke foreligger et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag som viser at mulige negative effekter er små.

Bjørnens anatomi og fysiologi vil kunne påvirkes av jaging over lengre distanser og tidsrom. Dette kan eksempelvis resultere i overoppheting og en dyrevelferdsmessig svært uheldig situasjon for bjørnen. Som departementet tidligere har svart, og som representanten Marit Arnstad viser til, har Det skandinaviske bjørneprosjektet satt i gang et prosjekt som blant annet skal se nærmere på hvilke effekt jakt med hund har på bjørn. Sluttresultatene fra prosjektet vil først foreligge høsten 2017.

Som ansvarlig for viltforvaltningen i Norge vil jeg ikke innføre eller prøve ut nye fellingsformer for lisensfelling der det er usikkert om disse tilfredsstiller kravene til human jaktutøvelse. Jeg ønsker ikke å vurdere en prøveordning for bruk av løs på drevet halsende hund under lisensjakt på bjørn før jeg får vurdert resultatene fra prosjektet i Sverige samt andre eventuelle effekter.