Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:572 (2015-2016)
Innlevert: 10.02.2016
Sendt: 11.02.2016
Besvart: 18.02.2016 av utenriksminister Børge Brende

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hvordan vil Regjeringen sikre oppfølging av stortingsflertallets vedtak om å hindre utvanning av ODA-definisjonen på hva som er offentlig utviklingshjelp?

Begrunnelse

Dette er høyaktuelt nå ettersom OECD DACs høynivåmøte 18-19 februar har nettopp bistandsdefinisjon på agendaen. Fattigdomsbekjempelse kan bli svært krevende om utviklingshjelpen utvannes. Det er derfor viktig å forsøke å forhindre at OECD nå vanner ut bistanden. Gitt den politiske og økonomiske situasjonen mange europeiske land befinner seg i, er det grunn til å frykte at flere typer kostnader tillates rapportert som bistand. Her har Norge, som vil representeres ved statssekretær Tone Skogen, en svært viktig rolle og et tydelig mandat fra Stortinget. Det hadde vært ønskelig med større åpenhet rundt hva som er Norges posisjoner, og åpenhet generelt rundt det kommende høynivåmøtet.

Jamfør merknader i Innset. 7 S (2015-2016):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, forutsetter at regjeringen følger opp en sterke norsk tradisjon om å gå imot utvanning og liberalisering av hva OECD skal godta bokført som offentlig utviklingshjelp (ODA).»

«Flertallet ser i dagens situasjon en stor risiko for at flere andre OECD-land kan finne det opportunt å liberalisere OECD/DACs regelverk, og mener regjeringen aktivt må motvirke en slik utvanning fordi den kan gå ut over reelle overføringer til langsiktig bistand, klimatiltak i fattige land og humanitær hjelp.»

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: For Norge har det vært viktig å sikre at ODA-bistanden i fremtiden kan brukes best mulig for å støtte gjennomføringen av FNs 2030 agenda (de nye bærekraftsmålene), sammen med andre finansieringskilder. Inkluderingen av fredsaspektet i bærekraftsmålene har tydeliggjort den sterke sammenhengen mellom fred, sikkerhet og utvikling.

På OECDs høynivåmøte i Paris den 18. til 19. februar skal over tre års forhandlinger om nytt ODA-regelverk avsluttes. Ettersom ingen DAC-land, eller grupper av land, kan endre regelverket unilateralt, må prosessen baseres på konsensus.

For regjeringen har det vært viktig å sikre at ODA bevarer sin integritet som redskap for fattigdomsbekjempelse. Verken formål eller overordnede prinsipper for bistanden skal endres som følge av det nye regelverket. Dette er det stor enighet om blant DAC-landene, og regelverksarbeidet har i stor grad bestått i å avklare og tydeliggjøre eksisterende regler for å unngå ulik rapporteringspraksis.

I forhandlingene har Norge arbeidet for å begrense at ODA-midler kanaliseres til militære formål. Ifølge eksisterende regelverk kan nødhjelp og bistand som leveres av militære defineres som ODA. Vi har jobbet for at et generelt forbud mot å finansiere militære tjenester og materiell understrekes i en ny prinsipp-paragraf. Vi er opptatt av at de nye reglene presiserer at bistand og nødhjelp via militære kanaler skal begrenses til tilfeller der det ikke er mulig å bruke sivile aktører.

Når det gjelder bruk av ODA-midler til opplæring av militært personell, er Norges posisjon at dette må begrenses til opplæring innen menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper, humanitærretten, beskyttelse av kvinner, forebygging av seksuell og kjønnsrelatert vold, forebygging av smittsomme sykdommer og kamp mot korrupsjon. UD har arbeidet for at opplæring i våpenbruk eller andre kamprelaterte tiltak eksplisitt ekskluderes i det nye regelverket.

Norge har også arbeidet for at ODA-regelverket kan åpne for tiltak som bidrar til å styrke sammenhengen mellom sikkerhet og utvikling. Dette kan blant annet omfatte aktiviteter innen utdanning og justissektoren, og støtte til sivilt samfunn som arbeider for å forebygge voldelig ekstremisme i utviklingsland. For eksempel ønsker vi at det nye regelverket åpner for å gi bistand til kvinnenettverk som vil forebygge at barn radikaliseres, og for at tiltak til utdanning og jobbskaping kan inngå i mer helhetlige tiltakspakker mot ekstremisme. Dette er det enighet om i DAC.

I tillegg har Norge arbeidet for at regelverket om støtte til, og gjennom, privat sektor skal oppdateres og moderniseres i tråd med handlingsplanen fra FNs konferanse for finansiering for utvikling i fjor sommer. Privat sektors rolle i utviklingslandenes økonomiske utvikling er helt avgjørende for å oppnå bærekraftsmålene. Regjeringen arbeider derfor for at det nye regelverket gir ODA-bistanden mulighet til å bidra mer effektivt og strategisk til dette.