Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:586 (2015-2016)
Innlevert: 11.02.2016
Sendt: 12.02.2016
Besvart: 18.02.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): De økonomiske konsekvensene av nei eller ja til kommunesammenslåing kan bli svært store for kommuner og næringsliv. Høyere differensiert arbeidsgiveravgift kan bli store beløp for noen bedrifter. Konkrete tall finnes ikke. Stortinget vil ikke være klare med sin behandling av inntektssystemet før medio juni, mens Regjeringens frist går ut 1.7.2016. Det er helt nødvendig å få utsatt fristen, så kommunene ikke må ta beslutninger med bind for øynene.
Vil statsråden sørge for det?

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg er svært opptatt av å sikre enkelhet og forutsigbarhet for kommunene i reformprosessen. På de områdene hvor det er mulig, har jeg kommet med avklaringer på hvordan vi kan løse ulike problemstillinger som kommunene etterhvert har reist. I Kommuneproposisjonen 2016 (Prop. 121 S (2014-2015)) ble flere slike problemstillinger knyttet til kommunesammenslåing avklart. Dette gjelder bl.a. ulike soner for landbruksstøtte og differensiert arbeidsgiverstøtte, som representanten Andersen nevner i sitt brev. Her har vi avklart hvordan en skal håndtere forskjeller i arbeidsgiveravgift når det gjelder kommunesammenslåinger med EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Løsningen er at alle kommuner vil få videreført sin arbeidsgiveravgiftssats slik den ble fastsatt fra og med 1. juli 2014 fram til ordningen revideres med virkning fra og med 1. januar 2021. Hvordan EUs retningslinjer for regionalstøtte (herunder ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift) vil bli i neste periode, har vi selvsagt ikke kunnskap om nå. Vi vet heller ikke hvordan situasjonen i de aktuelle kommunene vil være på det tidspunktet.

Når det gjelder endringer av inntektssystemet, oppdateres dette om lag hvert fjerde år for å tilpasses endringer i kommunenes kostnader, befolkningsutvikling mv. Her er det imidlertid gjennom inndelingstilskuddet laget en ordning som sikrer forutsigbarhet om framtidige inntekter for de kommunene som slår seg sammen. Dette tilskuddet er en langsiktig ordning som kompenserer kommuner som har slått seg sammen for reduksjon i rammetilskuddet som følger av sammenslåingen. Den nye kommunen vil få fullt inndelingstilskudd i 15 år, før tilskuddet trappes ned over fem år. Siden endringene i inntektssystemet iverksettes fra 2017, har regjeringen besluttet at størrelsen på inndelingstilskuddet i reformperioden skal beregnes på basis av inntektssystemet i 2016. Dette betyr at kommuner som slår seg sammen i reformperioden vil ha god kunnskap om de framtidige inntektene for den nye kommunen. Det er da verd å understreke at de kommunene som velger ikke å slå seg sammen med andre, vil måtte leve med større usikkerhet om framtidige inntekter. Dette skyldes ikke først og fremst endringene i 2017, men i større grad at det i tiårene framover vil kunne bli mange endringer i både total økonomisk ramme for sektoren og i fordelingen av denne mellom kommunene.

Ved behandlingen av Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposisjonen 2016, jf. Innst. 375 S (2014–2015), fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016."

Vedtaket er blitt fulgt opp ved at fylkesmennene er bedt om å komme med en oppsummering og tilrådning om den framtidige kommunestrukturen i fylket innen 1. oktober 2016.

Prosessen i kommunereformen er lagt opp med sikte på at regjeringen skal kunne legge fram en proposisjon for Stortinget våren 2017.

Fra statens side blir det forberedt endringer på flere områder som kan påvirke kommunene, og som kommunene kan ønske at de hadde full oversikt over før de fatter vedtak. Også i årene framover vil det bli endringer i kommunenes rammebetingelser, både når det gjelder økonomi og regelverk. Løpet i kommunereformen må likevel ligge fast. Det som er viktig for kommunene nå, er at de tar stilling til hvordan de vil møte utfordringene de neste 20-30 årene. Da er det mange temaer, ikke bare økonomi, som må drøftes og gjøres en helhetlig vurdering av. Ikke minst er det viktig at alle kommuner vurderer om de vil ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere langsiktige demografiske utviklingstrekk.