Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:605 (2015-2016)
Innlevert: 15.02.2016
Sendt: 15.02.2016
Besvart: 22.02.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hvordan vil statsråden sørge for at de regionale planene for helhetlig forvaltning av fjellområdene blir tilstrekkelig hensyntatt i de kommunale planprosessene?

Begrunnelse

I 2007 ble det satt i gang et femårig program hvor målet er at det i løpet av 2012 skal være utarbeidet regionale planer for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planene skal avgrense nasjonale villreinområder og fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med randområder. Planene vil være et ledd i oppfølgingen av regjeringens samlede politikk for fjellområdene, og omfatter store deler av Sør-Norges fjellområder.
De regionale planene er ikke juridisk bindene, og avhenger derfor at av kommunene implementerer de i sine lokale kommuneplaner.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: De regionale planene for villreinfjella er en oppfølging av St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjerings miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, der regjeringen la opp til å bruke regionale planer som virkemiddel for å sikre villreinens plass i norsk fjellfauna. Ved behandling av meldingen understreket Stortinget at villreinens leveområder skal sikres, jf. Innst. S. nr. 228 (2004-2005).
Miljøverndepartementet sendte i 2007 ut bestillingsbrev til berørte fylkeskommuner om å utarbeide fylkesdelplaner for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er viktige for villreinens framtid i Norge. Planene skulle fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. Et sentralt mål med de regionale planene er å få en felles styring av områdene slik at tendenser til en «bit-for-bit»-utbygging som på lang sikt vil ødelegge livsgrunnlaget for villreinen, unngås. Samtidig var det et mål at planene skulle gi grunnlag for næringsutvikling og opprettholdelse av bosetting i bygdene.
Det er i alt 61 kommuner i 11 fylker som omfattes av de regionale planene, og det har vært grundige prosesser med vekt på samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Det er nå utarbeidet sju regionale planer for prioriterte fjellområder med villrein. Fem av planene er ferdigbehandlet av fylkestingene, og de to siste planene, Ottadalen og Dovrefjell, er i en vedtaksfase.
Villrein er en nasjonal ansvarsart, og Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen og dens leveområder. Den største utfordringen i villreinforvaltningen er å sikre at villreinbestandene får beholde leveområder av tilstrekkelig størrelse og kvalitet.
Samtlige planer har et plankart med retningslinjer for arealbruk. De områdene som er mest sårbare for inngrep er definert som nasjonalt villreinområde. Her skal hensynet til villreinens arealbehov veie tyngst. Planene viser soner med retningslinjer for ulike typer næringsutvikling, hyttebygging osv. De regionale planene er ikke juridisk bindende, og forutsettes fulgt opp i juridisk bindende kommunale planer. Ingen av planene har tatt i bruk det sterkeste virkemiddelet på regionalt nivå; regional planbestemmelse.
Oppfølgingen av de vedtatte planene er litt ulikt organisert i fylkene. Felles for alle er at de skal legges til grunn for statlig, regional og kommunal planlegging og virksomhet. Fylkes-kommunen har et særlig ansvar for å påse at retningslinjene og handlingsprogrammet til planene følges opp. Handlingsprogrammene har blant annet fokus på miljøforbedrende tiltak for villreinen og verdiskapingsprosjekter.
I Melding til Stortinget nr. 14 (2015-2016) "Natur for livet" framgår det at de regionale planene må følges opp i utbyggingssaker og gjennom handlingsprogrammer. De må innarbeides i kommuneplanene for å sikre villreinen og dens leveområder. Kunnskapsgrunnlaget om villreinens levevilkår er godt, men det er uenighet om effekten av den samlede belastningen av ulike tiltak i villreinens leveområder. For å konkretisere og operasjonalisere forvaltningsmålet vil regjeringen vurdere om det skal utvikles en kvalitets-norm for villrein. Oppfølgingen av en kvalitetsnorm vil kunne bidra til å styrke et felles kunnskapsgrunnlag for villreinforvaltningen framover.
Jeg har tiltro til at kommunene og ulike sektormyndigheter følger opp planene i samråd med fylkesmannen og fylkeskommunen. Hovedinntrykket er at oppslutningen om planene er god, og at de gir et viktig grunnlag for videre planlegging og saksbehandling. Hvis de kommunale planene bryter med intensjonen bak de regionale planene og tilsidesetter nasjonale interesser, skal fylkesmannen og fylkeskommunen vurdere å fremme innsigelse til planene. Heller ikke ulike sektormyndigheter som fatter vedtak som berører villreinområder, kan bryte med intensjonen i planene eller tilsidesette nasjonale interesser.
Jeg vil for øvrig understreke at programmet med regionale planer viser at plan- og bygningsloven er et viktig verktøy for avveiningen mellom bruk og vern. Og når man først har gjort en slik avveining, er det viktig at kommunene og ulike sektormyndigheter følger opp.