Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:606 (2015-2016)
Innlevert: 15.02.2016
Sendt: 15.02.2016
Besvart: 23.02.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for at kommunenes rapporteringer til Helsedirektoratet om Øyeblikkelig-hjelp-pasienter/sengene som kommunene fikk ansvar fra 1. januar 2016 blir reelle rapporter?

Begrunnelse

Kommunene rapporterer i dag på døgn til Helsedirektoratet. Det vil si at hvis en pasient kommer inn i en øyeblikkelig-hjelp-seng kl. 00.05 om natten og blir utskrevet kl. 21.00, vil dette telle som null-døgn. Dette kan virke ulogisk i forhold til hvilke tjenester pasienten har mottatt. En bør telle dager i stedet for døgn for å få den reelle utnyttelsen av sengene.

I tillegg rapporterer kommunene månedsvis. Kommer en pasient inn 29. januar og skrives ut 2. februar telles det 2 døgn i januar og 2 døgn i februar, og ikke det som er reelt med 4 døgn totalt.

En annen rapportering som kommunene skal føre gjelder diagnoser, men den er svært mangelfull. Det er satt opp parameter hvor "alle" diagnoser skal inn, men hva er smerte, rus, besvimelse for eksempel? Hvilke rapporteringsboks skal dette inn i? Rapporten passer ikke til virkeligheten, og feilkildene kan bli store om en sammenligner ulike kommuner nasjonalt, da hver kommune/sykehjem/ansatt kan legge ulike diagnoser i ulike diagnosebokser.

Ansatte i kommunene opplever at de ulike fagsystemene ikke er bygd for å kunne ta ut statistikker på de ulike pasientdataene. Derfor blir dette svært sårbart, og mye blir manuell telling.

Dette er også et stort problem mellom kommuner som har felles legevakt og felles øyeblikkelig hjelp senger, både å kunne registrere pasienter, få tak i opplysninger og kunne finne felles data om en ønsker dette.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsedirektoratet har fulgt opp de statlige øremerkede tilskuddsmidlene til etablering og drift av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp med årlig rapportering. Kommunene som har mottatt tilskudd har meldt tilbake om status per 31. august for årene 2013, 2014 og 2015. Hensikten med rapporteringen har vært å få tilbakemelding om at tilbudet er etablert og hvor mange pasienter og innleggelser tilbudet har tatt hånd om. Til dette formålet er det etablert en enkel Excel-rapportering der vertskommunene for tilbudet har fylt inn informasjon i sju ulike tabeller. Tabell 6 i rapporteringen gjelder antall innleggelser etter varighet på oppholdet. Rapporteringsenhetene skal oppgi hvor mange innleggelser, målt i antall døgn, det har vært siste året. I aktuelle tabell i rapporteringen skilles det mellom innleggelser mindre enn ett døgn, ett døgn, to døgn, tre døgn, fire døgn, fem døgn og innleggelser på mer enn fem døgn. Antall døgn er definert som utskrivingsdato minus innskrivingsdato. Dette er på linje med definisjonen som i hovedsak benyttes ved liggetidsanalyser i spesialisthelsetjenesten.

I spørsmålet vises det til at kommunene rapporterer månedsvis. Helsedirektoratet har imidlertid kun hatt årlig rapportering om bruk av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp og problemstillingen knyttet til oppdeling av opphold ved månedsskifte gjelder ikke for rapporteringen til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet utarbeider statistikk og analyser med basis i rapporteringen fra kommunene. Blant annet estimeres antall liggedøgn i kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. I disse beregningene er det tatt utgangpunkt i at opphold med mindre enn ett liggedøgn tilsvarer 0,5 liggedøgn. Dette betyr at også opphold mindre enn ett døgn telles med når antall liggedøgn summeres og i beregningene av beleggsprosent. Helsedirektoratet publiserer statistikk fra kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i sin samhandlingsstatistikk. Årets publikasjon som gir status per 31.august 2015 ble publisert 18. februar.

I spørsmålet vises det også til at registering av diagnoseopplysninger er mangelfull og har flere feilkilder. Siden det er benyttet en enkel, Excel-basert rapportering så har vertskommunene for tilbudet kun rapportert diagnoseopplysninger etter hovedkapitlene i ICPC-2 kodeverket. Det som rapporteres er den diagnosen som angis som årsak til akuttinnleggelse i det kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet, satt av henvisende eller innleggende lege. Alternativt har diagnose satt av lege ved utskrivning vært benyttet.

Helsedirektoratet er i gang med å planlegge etableringen av et nytt kommunalt helse- og omsorgsregister (KPR) på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Når lovhjemmel for det nye registeret er behandlet i Stortinget, vil registeret bli etablert. Innholdet i første versjon av KPR vil være begrenset til data fra eksisterende rapporteringsløsninger, KUHR (Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon) og IPLOS (Individbasert helse- og omsorgsstatistikk). Senere vil det planlegges å utvide KPR med data fra flere tjenester, herunder legevakt og øyeblikkelig hjelp.