Skriftlig spørsmål fra Siri Engesæth (V) til statsministeren

Dokument nr. 15:632 (2015-2016)
Innlevert: 18.02.2016
Sendt: 18.02.2016
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 25.02.2016 av utenriksminister Børge Brende

Siri Engesæth (V)

Spørsmål

Siri Engesæth (V): Er statsministeren komfortabel med at Norges forhandlingsposisjoner i TISA-forhandlingene kun er autorisert av Regjeringen og ikke i folkevalgte organ?

Begrunnelse

Hemmeligholdet rundt TISA-forhandlingene er urovekkende. Venstre har gitt tilslutning til at det forhandles, men denne representanten er ikke komfortabel om kortene holdes så tett til brystet at viktige folkestyreprinsipper kan vise seg å trues. Det fins flere eksempler der norske forhandlere trodde de hadde all informasjon de trengte til å vurdere posisjonene, som i ettertid medførte ulemper, kostnader og tap av suverenitet. Pakkegassaken er en. Gassmarkedssaken en annen.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Det legges stor vekt på åpenhet rundt de internasjonale forhandlingene som Utenriksdepartementet fører på vegne av Norge.

Dette gjelder også arbeidet med TISA-forhandlingene. Norske hovedposisjoner og det norske åpningstilbudet for markedsadgang er offentliggjort og gjort tilgjengelig på regjeringens hjemmeside. Det samme gjelder forslaget til bestemmelser for energirelaterte tjenester, som Norge og Island sammen fremmet i TISA-forhandlingene.

Det har vært avholdt en rekke møter med berørte næringsorganisasjoner, fagorganisasjoner og ideelle organisasjoner, og Stortinget orienteres jevnlig gjennom redegjørelser, spørretimer, skriftlige spørsmål og interpellasjoner.

Som i andre forhandlingsprosesser balanseres ønsket om størst mulig åpenhet opp mot andre sentrale hensyn av betydning for at det skal oppnås best mulig resultater for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.

Under innledningen av TISA-forhandlingene var det enighet om at forhandlingene skulle skje i en fortrolighet tilsvarende det som praktiseres for andre internasjonale forhandlinger om folkerettslige avtaler.

Norge er således forpliktet til å gjennomføre forhandlingene i fortrolighet overfor de øvrige forhandlingspartene, men etterstreber så stor åpenhet om prosessen som mulig. Norske posisjoner og dokumenter vurderes løpende offentliggjort, der dette kan gjøres uten å svekke egne forhandlingsposisjoner.

Forhandlinger om internasjonale avtaler hører etter Grunnloven inn under regjeringens ansvarsområde, og det endelige forhandlingsresultatet om TISA-avtalen vil bli forelagt Stortinget i en proposisjon om samtykke til ratifikasjon av avtalen etter Grl. § 26, 2. ledd.