Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:637 (2015-2016)
Innlevert: 18.02.2016
Sendt: 19.02.2016
Besvart: 23.02.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Hvorfor ønsker ikke statsråden å finne ut om flere lærere i ungdomsskolen ville hatt læringseffekt for elevene, om andelen elever som trenger spesialundervisning ville gått ned eller om flere elever ville fått et bedre grunnlag for å gjennomføre videregående skole?

Begrunnelse

"I budsjettforliket for 2015 ble det bevilget nærmere 0,5 mrd. kr til økt lærertetthet på 1.–4. trinn. I budsjettforliket for 2016 ble det bevilget ytterligere 320 mill. kr. I budsjettforliket for 2015-budsjettet ble det avsatt midler til forskning som skal gi kunnskap om hvordan lærertetthet påvirker barnas læring og læringsmiljø. To forskningsprosjekter ledet av Universitetet i Stavanger og NIFU vil sammen med over 40 norske kommuner undersøke hvordan ulike former for økt lærertetthet påvirker elevenes læring og læringsmiljø.

Forskningen skal gjennomføres som såkalte randomiserte, kontrollerte forsøk for å gi et så sikkert grunnlag som mulig når man skal vurdere effekten av tiltakene. Tiltakene som skal prøves ut, er tolærersystem, smågruppeundervisning og flere lærere for elever med særskilte utfordringer."

Dette er svar fra statsråden på spørsmål i muntlig spørretime vedrørende hvorfor statsråden hadde trukket evalueringen av prosjektet der den rødgrønne regjeringen satte inn 600 flere lærere i ungdomsskolen. Det er veldig bra med bred forskning på lærertetthet, men det er underlig at mens man trekker fram viktigheten av å finne ut mer om lærertetthet så har man valgt å fjerne muligheten til flere kilder om slik kunnskap ved å fjerne evalueringen av flere lærere i ungdomsskolen. Ungdomsskoleprosjektet skulle være et fireårig prosjekt med en kostnadsramme på 1,5 milliarder kroner. Statsråden trakk den eksterne evalueringen av dette svært kostbare tiltaket i desember 2013.

Forsøket ved de 165 ungdomsskolene ble iverksatt fordi man ønsket å finne ut om flere lærere i klassen ville ha læringseffekt for elevene i ungdomsskolen. Økt lærertetthet. Etter at den eksterne evalueringa ble trukket har U. dir. fulgt opp prosjektet ved rapportering via GSI. Rapporten fra juni 2015 viser at det er færre som har behov for spesialundervisning ved skolene i prosjektet sammenlignet med andre. Skolenes grunnskolepoeng har også økt. Det kan altså se ut til at flere lærere i ungdomsskolen har en positiv virkning for hvordan elevene presterer.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg har merket meg at Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2015 ikke hadde merknader til at det ikke ville bli gjennomført en følgeevaluering. Likevel etterlyses det nå en sluttevaluering av forsøket. Jeg vil på denne bakgrunn ta initiativ til en slik evaluering, og vil konkretisere dette i revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Utdanningsdirektoratet er bedt av departementet om å rapportere årlig på endringer i gruppestørrelse, årsverk til undervisning, andel spesialundervisning og grunnskolepoeng, basert på årlig statistikk. Ved skolene som deltar i ordningen var det en økning i årsverk til ordinær undervisning på 538 fra skoleåret 2012–13 til 2014–15. For resten av landet var økningen i samme periode på 110. Det var en nedgang på drøyt tre elever per lærer i ordinær undervisning på ungdomstrinnet fra 2012–13 til 2014–15 for skoler som er med i ordningen. For hele landet sett under ett var tilsvarende nedgang nærmere en elev per lærer i ordinær undervisning.

For skoler i ordningen har andel som får spesialundervisning på 8–10. trinn gått ned med 0,9 prosentpoeng, fra 10,8 til 9,9 prosent i perioden 2012–13 til 2014–15. Nedgangen for resten av landet har vært på 0,6 prosentpoeng, fra 11,4 til 10,8 prosent. Forskjellen er altså 0,3 prosentpoengs endring. Når det gjelder antall grunnskolepoeng foreligger det tall for 2012–13 og 2013–14. I denne perioden var det en økning på 0,5 grunnskolepoeng for skolene som var med i ordningen. I resten av landet var økningen 0,3 grunnskolepoeng. Det var også en økning på 0,5 prosentpoeng for skolene i ordningen i perioden skoleåret 2011–2012 til 2012–13, før tilskuddsordningen ble innført.