Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:640 (2015-2016)
Innlevert: 18.02.2016
Sendt: 19.02.2016
Besvart: 23.02.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Ca. 5 000 lærere deltar i videreutdanning i skoleåret 2015-2016, og det er satt av samme antall plasser i skoleåret 2016-2017.
I hvilken grad medfører dette at mange ukvalifiserte blir satt inn som vikarlærere i skolene?

Begrunnelse

Stortinget har bevilget midler til 5 050 videreutdanningsplasser i 2016, og nye kompetansekrav ble vedtatt av Stortinget i 2015. Under videreutdanningen vil en del lærere ikke kunne undervise i like stor grad som de ellers ville gjort.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen gjennomfører den hittil største satsingen på videreutdanning for lærere og skoleledere. I løpet av regjeringsperioden er antall plasser nesten tredoblet. Staten dekker en større andel av vikarkostnadene, og vi har lagt til rette for mer fleksibilitet for både lærer og skoleeier gjennom å innføre stipendordningen, flere nettbaserte tilbud og MOOC-tilbud. Det er et bredt flertall i Stortinget for at flere lærere skal få videreutdanning, og når over 5000 lærere skal delta hvert år vil det uunngåelig utløse vikarbruk i skolen. Kompetansekravene som ble vedtatt av Stortinget i juni 2015 vil imidlertid ikke i seg selv føre til mer bruk av vikarer. Det er det totale nivået på videreutdanning og fordelingen mellom deltagere i stipend- og vikarordningen som vil være utslagsgivende for behovet.
Lærere som tar videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet» kan velge mellom to ordninger: stipendordningen og vikarordningen. Stortinget har i Prop. 1 S (2015—2016) vedtatt at det skal være 3300 plasser i vikarordningen og 1750 plasser i stipendordningen. I vikarordningen frigjøres læreren 37,5 pst av full stilling, for å ta 30 studiepoeng over ett år. Det avtales lokalt hvordan tiden frigjøres i løpet av året. Gjennom stipendordningen kan læreren få opptil 100 000 kroner i stipend for å ta 30 studiepoeng. Læreren må ha fri til lesedager, eksamen og eventuelt samlinger, men utover det vil ikke deltagelse i ordningen nødvendigvis medføre et økt behov for å sette inn vikar. Jeg har tillit til at skoleeiere og lærere også fremover vil finne gode løsninger sammen.
Kunnskapsdepartementet har ikke satt krav til at skoleeier eller skoleledere skal rapportere om, og eventuelt i hvilken grad, skolene bruker ufaglærte vikarer som erstatning for lærere som deltar i videreutdanning I «Deltagerundersøkelsen» (NIFU 2015) svarer 73 pst av lærerne at det sjelden eller aldri settes inn ufaglærte vikarer når de deltar på samlinger. 22 pst av respondentene at det ofte settes inn en ufaglært vikar, mens 5 pst svarer at det alltid skjer. Deltakernes svar er i overensstemmelse med hva skoleledere svarte i Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge samme år. Basert på deltakernes svar ser det ut som at ved mange skoler er det en lærerkollega som overtar timene.
Videreutdanningssatsingen er i stadig utvikling. De siste årene er det opprettet flere tilbud med mer fleksibel organisering. Det er blant annet opprettet flere regionale tilbud, der det lokale universitet eller høyskolen tilbyr videreutdanning på lærernes hjemsted. Det er også opprettet flere nettbaserte studier og MOOC-tilbud i matematikk. Dette øker læreres og skoleeiers mulighet til å bestemme hvordan studiene skal gjennomføres, samtidig som det går med mindre tid til reiser og samlinger. Dette vil bidra til å redusere vikarbehovet.