Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:645 (2015-2016)
Innlevert: 19.02.2016
Sendt: 19.02.2016
Besvart: 26.02.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Er statsråden trygg på at valgfusk ikke forekommer i Norge og hvilke tiltak vil statsråden vurdere for å gjøre valgprosessen tryggere?

Begrunnelse

For en person uten moralske skrupler og med dårlige intensjoner er det tilsynelatende enkelt å bedrive valgfusk med dagens stemmesystem. Den norske valgordningen er i stor grad tillitsbasert. Et stempel på forsiden er det som skal til for å gjøre stemmesedlene gyldig. Det vil si at dersom en av valgmedarbeiderne ved urnen går en tur på toalettet, kan den andre i teorien raskt lure oppi flere stemmer til det partiet vedkommende selv stemmer på.

Det finnes ikke noen form for overvåking i valglokalet, enn tilfeldig forbipasserende og valgmedarbeiderne. Det er heller ingen biometriske data eller innloggingsmekanismer som kreves for å avgi stemme. Et lite tastetrykk er alt som trengs for å registrere en mottatt stemme i manntallet. Det finnes tre metoder å finne personer på i manntallet: Skanne valgkortet, søke opp personnummer, eller søke opp personalia. Vedkommende må ikke være fysisk til stede for at stemmen skal bli avgitt, og valgmedarbeiderne kan registrere personer i manntallet med avgitt stemme på eget initiativ. I disse tilfellene vil velgerens riktige stemme trolig bli lagt i et særskilt omslag og i praksis annullert senere.

Bakgrunnen for spørsmålet er dette innlegget i Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Sa-lett-kan-jeg-fikse-valget- 8147227.html

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg mener det er liten grunn til å være redd for valgfusk i Norge. Valggjennomføringen er regulert av lov og forskrift, det er utviklet rutiner og veiledere, og det gjennomføres omfattende opplæring. Kommunene som er ansvarlige for gjennomføringen gjør en god jobb, og de mange valgfunksjonærer som bidrar er viktige for å sikre en god, trygg og effektiv gjennomføring. Det er et stort apparat og mange mennesker som skal til for å gjennomføre valg. Dette innebærer at det kan skje menneskelige feil. Jeg er likevel trygg på at vi har de nødvendige tiltak på plass for å minimere antall feil, og at vi har kontrollmekanismer som vil fange opp eventuelle større feil, eller forsøk på juks. Det lave antall klager på valg i Norge og rapporter fra internasjonale valgobservatører støtter denne vurderingen.

Begrunnelsen for spørsmålet bygger på en del feilaktige forutsetninger. Det følger av valgloven at det alltid skal være to valgfunksjonærer til stede ved stemmegivningen. Dette er begrunnet i at det vil redusere muligheten for feil og heve kvaliteten på gjennomføringen, men også for å sikre tilliten og beskytte valgfunksjonærer mot mistenkeliggjøring. Departementet har vektlagt dette i sin opplæring og veiledning av kommunene, og følger med på praksis gjennom evalueringer. Det er et fåtall kommuner som oppgir at det har hendt at det kun er en stemmemottaker tilstede. Departementet vil fortsette å ha oppmerksomhet på dette i opplæring og evaluering etter valg.

Det er heller ikke slik at velgeren ikke trenger å være fysisk tilstede. Velger må møte opp i valglokalet med gyldig identifikasjon for å kunne avgi stemme. Etter at identitet er kontrollert og velger krysset av i manntallet, stemples stemmeseddelen med et offisielt stempel. Antall stemmesedler kontrolleres alltid mot antall kryss i manntallet i etterkant, og det vil raskt kunne oppdages om det har foregått noe ureglementert. Alle rapporter behandles av valgstyret og er offentlig dokumentasjon. Stemmer som er avgitt i særskilt omslag behandles enkeltvis av valgstyret, og vil fremgå av valgrapportene.

Det er en stor grad av gjennomsiktighet i måten valg gjennomføres på i Norge. Det skal være åpent og enkelt å forstå. Alle valgstyrets møter, inkludert kontroll og opptelling av stemmer, er i tillegg åpne for allmennheten. Denne åpenheten er også en garanti for at alt går rett for seg, og gir befolkningen, mediene og politiske partier mulighet til å kontrollere dette. Denne gjennomsiktigheten i måten valg gjennomføres på, er etter min vurdering også en styrke og bidrar til å øke sikkerheten og tilrettelegge for tillit.