Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:666 (2015-2016)
Innlevert: 24.02.2016
Sendt: 25.02.2016
Besvart: 03.03.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Statsråden sier i NRK i dag, 24.2., at, sitat: "vi skal ikke trekke noe inndelingstilskudd tilbake." I Kommuneproposisjonen 2015 heter det om inndelingstilskuddet, sitat: "Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn." Signalet om at inndelingstilskuddet ikke vil bli videreført i nåværende form, er for mange kommuner en viktig faktor i vurderingen av kommunereformen.
Kan statsråden bekrefte at det ikke er aktuelt å svekke inndelingstilskuddet for kommuner som vedtar kommunesammenslåing etter 2017?

Begrunnelse

Statsråden avviste i NRK, politisk kvarter, 24. februar at det er aktuelt å trekke inndelingstilskuddet tilbake. Tidligere er det gitt en forståelse av at gjeldende inndelingstilskudd, som er videreført fra den rød-grønne regjeringen, ikke vil bli videreført for kommuner som vedtar sammenslåing etter regjeringens frist for lokale vedtak i kommunereformen, 1. juli 2016.

I Kommuneproposisjonen 2015 heter det om Inndelingsskuddet:

"Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Departementet vil videreføre dagens ordning for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert."

For kommuner som nå kjenner seg presset til å gjennomføre raske og ufullstendige utredninger om kommunesammenslåing på grunn av faren for å tape vesentlige beløp gjennom inndelingstilskuddet, er det viktig å få klarhet i hva statsrådens nye signal om at inndelingsskuddet ikke skal trekkes tilbake, innebærer.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg kan bekrefte at det ikke er aktuelt å trekke tilbake inndelingstilskuddet etter 2017. Inndelingstilskuddet vil, i likhet med de andre økonomiske virkemidlene i reformen, gjøres gjeldende for alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det fattes nasjonale vedtak innen 1.1.2018. Dette er slik vi rammet inn reformen i Kommuneproposisjonen 2015. For å gi kommuner som slår seg sammen like økonomiske betingelser og større forutsigbarhet for kommende inntekter, endret regjeringen noe på innretningen av inndelingstilskuddet i Kommuneproposisjonen 2016. Som kjent kompenserer inndelingstilskuddet sammenslåtte kommuner for reduksjon av basistilskudd og netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Grunnlaget for beregningen av inndelingstilskuddet har vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. Siden inntektssystemet foreslås endret med virkning fra 2017 og det i kommunereformen er lagt opp til at sammenslåinger trer i kraft i årene 2018 til 2020, har regjeringen bestemt at inndelingstilskuddet skal beregnes på grunnlag av inntektssystemet i 2016. Endringer i inntektssystemet i perioden 2017-2019 vil dermed ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i reformperioden. På denne måten er kommunene kjent med størrelsen på inndelingstilskuddet når de gjør sine vedtak innen 1. juli 2016. Inndelingstilskuddet for sammenslåtte kommuner begynner å løpe når den nye kommunen iverksettes (senest fra 1. januar 2020).

Inndelingstilskuddet er hjemlet i inndelingslova § 15, der det heter at "I ein overgangsperiode gir staten også kompensasjon for bortfall av rammetilskot". Per i dag gis tilskuddet for en periode på 15 år, før tilskuddet deretter trappes ned over fem år. Utformingen av inndelingstilskuddet, både når det gjelder beregningsgrunnlag og varighet, er i dag svært gunstig. Hvordan inndelingstilskuddet skal utformes etter reformperioden, må vurderes i lys av flere faktorer, herunder blant annet den økonomiske situasjonen for landet.