Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:669 (2015-2016)
Innlevert: 25.02.2016
Sendt: 25.02.2016
Besvart: 03.03.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hva var det ved forsøksordningen med økt lærertetthet i ungdomsskolen som gjorde at statsråden mente det ikke var nødvendig å prioritere en evaluering, og mener han at denne beslutningen harmonerer med anbefalingene for embetsverket?

Begrunnelse

I et svar på et skriftlig spørsmål fra undertegnede skriver kunnskapsministeren 23. februar at han «valgte å ikke prioritere en omfattende følgeevaluering» av tilskuddsordningen for økt lærertetthet i 2014. Dette valget ble tatt til tross for at forsøksordningen må kunne betegnes som omfattende: Den strekker seg over fire år, virker i alle landets fylker og koster om lag 1.5 mrd. kroner å gjennomføre.

Kravet til gjennomføring av evalueringer er fastsatt i Reglement for økonomistyring i staten (§ 16) der det heter at «alle virksomheter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om effektivitet, måloppnåelse og resultater innenfor hele eller deler av virksomhetens ansvarsområde og aktiviteter». Det finnes ikke noen spesifikke bestemmelser om evalueringer av forsøksprosjekter, om det skal gjennomføres evalueringer bestemmes bl.a. ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Ifølge Finansdepartementets veileder til gjennomføring av evalueringer, kan slike vesentlige forhold for eksempel være at forsøket er kostbart, berører mange enkeltmennesker eller har karakter av forsøk og nytenkning.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: På det tidspunktet regjeringen overtok, var ordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet etablert og midlene fordelt til skolene som omfattes av ordningen. På denne bakgrunn vurderte departementet behovet for, og en eventuell innretning på en følgeevaluering.

Departementet gjorde en avveiing av hva en følgeevaluering kunne gi av informasjon om resultatene av tilskuddsordningen opp mot det som vil foreligge av offentlig tilgjengelig informasjon om utviklingen på skolene gjennom de etablerte statistikksystemene.

I denne sammenheng er det særlig tre tema som er av interesse og som Utdanningsdirektoratet gjør en årlig oppsummering av. Det første er den årlige informasjonen om lærertetthet i grunnskolens informasjonssystem (GSI) som brukes til å undersøke om skolene oppfyller forutsetningene for tilskuddsordningen og øker lærertettheten i tråd med tildelingen.

For det andre gir GSI også informasjon om antallet elever som får spesialundervisning, og det vil være mulig å identifisere en eventuell nedgang i andelen elever som får spesialundervisning ved de skolene som omfattes av tilskuddsordningen.

I tillegg kan man følge utviklingen i elevenes resultater i form av grunnskolepoeng ved avslutningen av grunnskolen.

I vurderingen av om det skulle iverksettes en følgeevaluering, konkluderte jeg med at den årlige informasjonen gjennom ordinære statistikksystemer var tilstrekkelig. Stortinget ble forelagt informasjonen i Prop. 1S for 2014-2015, hvor det står: Ordninga blir ikkje følgjeevaluert, men departementet følgjer med på ordninga mellom anna gjennom GSI og særskilt rapportering frå kommunane.

Nå i ettertid ser jeg at GSI og rapportering fra kommunene ikke vil gi god nok informasjon til å vurdere betydningen av tilskuddsordningen. Jeg har derfor initiert en evaluering av ordningen, med hensikt å få vurdert effekten på elevenes læringsutbytte, og om mulig effekten for skolenes læringsmiljø. Jeg vil orientere Stortinget nærmere om dette i Revidert nasjonalbudsjett 2016.