Rasmus Hansson (MDG): I april 2015 kjøpte Statkraft opp kraftselskapet Pilmaiken i Chile. Statkraft har etter det jeg kjenner til planer om å starte vannkraftutbygging i elva Pilmaiken i mars, som hevdes å påvirke viktige natur- og kulturverdier i mapucheindianernes territorium. De er en sterkt marginalisert og diskriminert urfolksgruppe i Chile. Hvordan har statsråden forsikret seg om at Statkraft i denne saken følger ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk?
Begrunnelse
Det foreligger planer om utbygging av tre kraftverk i elven Pilmaiken i Chile, og Statkraft har planer om å starte byggingen allerede i mars i år. Området hvor utbyggingen skal skje oppgis å være hellig for Mapuchene. Representanter for folkegruppa understreker at området har stor betydning både for å utøve og videreføre religion og kultur. De mener også at de ikke har blitt rådspurt eller informert i prosessen og at ILO-konvensjonen 169 er brutt.
Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i Stortinget 20. juni 1990. Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr. 169 er i følge regjeringens egne nettsider å beskytte urfolks "rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet." Videre sier regjeringen at konvensjonen anerkjenner "urfolks ønsker om og behov for kontroll over egne institusjoner, sin egen livsform og økonomiske utvikling. Dette innebærer en anerkjennelse av urfolks ønske om å opprettholde og videreutvikle sin egen identitet, språk og religion, innen rammen av de statene de lever i. Konvensjonen har videre bestemmelser om blant annet landrettigheter, sysselsetting og arbeidsliv, opplæring, trygd og helse."
Mapucher mener at særlig Osorne-anlegget til Statkraft vil føre til ødeleggelser i området, og det er uenighet om kompensasjonen for urbefolkningen.
Statkraft oppgir på sin side at de arbeider aktivt for dialog og samarbeid med befolkingen i det berørte området, og med å sikre at myndigheter og andre aktører respekterer urbefolkningens interesser. Statkraft oppgir også at deres prosjekt ikke skader konkrete kulturelt viktige steder, og det er planlagt avbøtende tiltak i samråd med lokalbefolkning.
Mapuchene er en sterkt marginalisert og diskriminert urfolksgruppe i Chile. Historisk har de øvd motstand mot kolonialisering og okkupasjon. Som eneste urfolksgruppe i Amerika oppnådde de å bli anerkjent som selvstendig nasjon av den spanske kolonimakten. De hadde en avtale om selvstyre i området sør for Bio-Bio-elven i Chile. Frigjøringen fra Spania førte til manglende anerkjennelse, bruk av militærmakt og undertrykkelse, blant annet gjennom en kampanje kalt "passiviseringen av Mapuchene". Landområder fra mapucheterritorium har blitt frarøvet dem og gitt til chilenske jordeiere og utenlandske innvandrere. I løpet av første halvdel av 1900-tallet ble territoriene redusert til ca. 5 % av det opprinnelige arealet. Mapuchene ble igjen i enkelte "samfunn" som forsøker å overleve på skrinn jord og i fattigdom. Folkegruppen Mapuchene topper i dag Chiles statistikk når det gjelder fattigdom, barnedødelighet, analfabetisme og arbeidsledighet.
I dag er Mapucheindianerne truet av multinasjonale selskaper som vil bygge ut på Mapuchenes territorier. Det gjelder særlig innen skogdrift og vannkraftutbygging. Siden 2009 har det på grunn av dette pågått en konflikt mellom Mapuchene og chilenske myndigheter. Det har blitt påvist brudd på ILO konvensjonen og på menneskerettigheter i denne konflikten.