Skriftlig spørsmål fra Sonja Mandt (A) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:701 (2015-2016)
Innlevert: 02.03.2016
Sendt: 03.03.2016
Besvart: 10.03.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Sonja Mandt (A)

Spørsmål

Sonja Mandt (A): Når en undersøkelse nå viser at 33 av 36 kommuner bryter loven ved å henlegge saker, er mitt spørsmål til barneministeren hva som er forklaringen på at hun ikke syns det er viktig å styrke bemanningen?

Begrunnelse

Gjennom barnevernsløftet fra Stoltenberg-regjeringen fikk vi nærmere 1 000 nye stillinger, ved en øremerket bevilgning til barnevern i kommunene. Barnevernet ble styrket med flere kyndige fagfolk, og flere barn fikk -og får hjelp.

Pga. økningen i antall saker, var advarslene mange ifm. statsbudsjettet for i år. Med tyngde ble det hevdet at det nå er blitt for mange saker pr. ansatt.

Arbeiderpartiet foreslo å styrke innsatsen i 2016 med 40 mill.kr. til flere stillinger, og å styre disse til de kommuner som har størst problemer med å gi barn et faglig godt tilbud. Dette ble nedstemt av regjeringspartiene.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: I likhet med stortingsrepresentant Sonja Mandt betrakter jeg det som svært alvorlig når landsomfattende tilsyn rapporterer om saksbehandlingsfeil og svikt i kommunale barneverntjenester. Kommunene har ansvar for at saksbehandlingen innenfor barnevernet er forsvarlig, og barnevernloven skal selvsagt følges i alle saker.

Det er imidlertid viktig å ha klart for seg at det landsomfattende tilsynet ikke er basert på et representative utvalg av kommuner, og dermed ikke kan brukes til å si noe om tilstanden i alle barneverntjenestene i landet. De 36 kommunene stortingsrepresentanten viser til er utvalgt av fylkesmennene på bakgrunn av deres kjennskap til og bekymring for tjenestene. Utvelgelsen foretas dels på grunnlag av en risikovurdering, dels ut fra et mål om at kommuner og virksomheter får tilsynsbesøk med en viss regelmessighet.

Håndteringen av et stadig økende antall bekymringsmeldinger og undersøkelsessaker i barnevernet har krevd en betydelig innsats fra kommunene. Staten har bidratt gjennom friske midler til nye, øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet. Det kommunale barnevernet er finansiert gjennom kommunerammen, og det er kommunenes ansvar å sørge for at barneverntjenestene til enhver tid har en bemanning som er tilpasset oppgavene som skal løses.

I statsbudsjettet for 2016 er bevilgningen til øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet økt med 30 mill. kroner. Dette tilsvarer om lag 40 stillinger. Til sammen er det nå, gjennom satsingene de siste seks årene, øremerket cirka 960 stillinger i det kommunale barnevernet. Satsingen har blant annet bidratt til færre barn per saksbehandler og færre fristbrudd. Fylkesmennene rapporterer likevel om bekymring for tilstanden i enkelte barneverntjenester, med særlig oppmerksomhet på risiko- og sårbarhetsfaktorer som er spesifikke for små kommuner.

I år, som i fjor, er ekstrabevilgningen til øremerkede stillinger fordelt etter gjennomsnittlig belastning i barneverntjenestene i fylkene. Dette gjøres for å sikre at midlene brukes til en reell styrking der behovet er stort, i stedet for at fylkene med størst befolkning får størstedelen av midlene. Det er fylkesmannen som fordeler stillingene til kommunene. Fylkesmennene har gjennom tilsyn og kommunenes egen rapportering god kjennskap til situasjonen i de enkelte barneverntjenestene i fylket, og er godt skikket til å foreta en vurdering og beslutning om hvor stillingene kommer best til nytte.

Utsatte barn og deres foreldre vil ofte ha behov for hjelp fra flere tjenester i kommunen. Det er derfor viktig å se på kommunenes samlede ressursbruk overfor denne målgruppen. Behovet i barneverntjenesten for stillinger vil være påvirket av hvordan kommunen for øvrig har innrettet sitt arbeid opp mot utsatte barn og unge.

I regjeringsplattformen fremgår det at regjeringen vil gi kommuner med nødvendig kompetanse et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Regjeringen vil prøve ut ny organisering i form av forsøksvirksomhet. Det er lagt opp til at forsøket starter 1. april 2016 i Røyken, Nøtterøy/Tjøme og Alta. Et viktig mål med forsøksmodellen er at kommunene i større grad skal jobbe forebyggende og på tvers av ulike sektorer.

I tillegg til tilstrekkelige stillingsressurser er jeg også opptatt av å heve kvaliteten i tjenestene. Det er i år opprettet en tilskuddsordning for å stimulere til at flere ansatte i barnevernet tar videreutdanning. I 2016 kan arbeidsgivere søke tilskudd for ansatte som tar videreutdanning i barnevernfaglig veiledning. Det er også opprettet en videreutdanning i barnevernledelse.