Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:705 (2015-2016)
Innlevert: 03.03.2016
Sendt: 03.03.2016
Besvart: 09.03.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Vil statsråden sørge for at hans underliggende etater som Jernbaneverket endrer praksis i tråd med Stortingets vedtak om mindre nedbygging av matjord slik at det i dette konkrete tilfellet bygges en kulvert for å sikre opp mot 300 dekar matjord fra nedbygging?

Begrunnelse

Før jul vedtok Stortinget å stramme inn adgangen til å bygge ned matjord fra 6000 dekar årlig til 4000 dekar årlig. Denne endringen må nødvendigvis medføre en endring i tilnærmingen til nedbygging av matjord hos de aktørene som bidrar til mest nedbygging.
I Hedmark fylke har mye matjord blitt bygget ned som følge av samferdselsutbygging i løpet av de siste årene. I forbindelse med at det er besluttet å bygge ut dobbeltspor på jernbanen gjennom Stange kommune har kommunen blitt orientert om utbyggingen av Jernbaneverket. I løpet av orienteringen har det kommet frem at Jernbaneverket ikke ser det som aktuelt å bygge en landbrukskulvert for å redde mellom 200 og 300 dekar matjord fra å bli bygget ned. Jernbaneverket ser det kun som aktuelt å bygge kulverter dersom de ivaretar flere hensyn enn matjord.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Det vises i spørsmålet til det pågående arbeidet med kommunedelplan for dobbeltspor med konsekvensutredning for strekningen Sørli - Brumunddal. Jernbaneverket opplyser at de er godt kjent med omfanget av god matjord på strekningen. Det er naturlig at Jernbaneverket i det arbeidet ivaretar landbruksjord på en god måte.
Jernbaneverket arbeider nå med en konsekvensutredning (bl.a. for naturressurser) av videreførte alternativ innenfor utredningskorridoren på strekningen. Videre vil det etter gjennomført konsekvensutredning vurderes om avbøtende og/eller kompenserende tiltak bør foreslås. Dette betyr at konsekvenser for blant dyrket mark, naturmangfold og støy ved utbygging i samferdselssektoren vil være godt utredet før spaden stikkes i jorda.
Jernbanetiltak medførte i 2016 omdisponering av 120 daa dyrket mark. Planleggingen av nytt dobbeltspor skal hensynta de ulike målene Stortinget har vedtatt, blant annet på jordvernområdet med mål om maksimal omdisponering av 4 000 daa dyrket mark årlig i 2020. Dette må ses i sammenheng med nasjonale mål for transportpolitikken om å kunne tilby et transportsystem som dekker samfunnets behov og er effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig.