Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:754 (2015-2016)
Innlevert: 15.03.2016
Sendt: 15.03.2016
Besvart: 29.03.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Helsepersonell i fengslene møter til tider på innsatte som er kverulerende og som ytrer ønske om å ta helsepersonell når de er ute av fengsel. Det er stort behov for god helsehjelp i fengslene og det er uakseptabelt at ansatte skal oppleve utrygghet knytt til sitt privatliv. I dag stilles det krav om at helsepersonell må underskrive med fullt navn og ikke bare initialer.
Hva vil ministeren konkret gjøre for at helsepersonell i fengslene skal få redusert risiko for trusler, eller ubehageligheter i sin fritid?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Spørsmålet som representanten har stilt angår alle ansatte som jobber i fengsel, ikke bare helsepersonell. Som Helse- og omsorgsminister vil jeg derfor svare med tanke på helsepersonell som yter tjenester i fengslet.

Det er regionale helseforetak, kommuner og fylkeskommuner som er ansvarlige for å tilby helsetjenester til innsatte i fengsler. Helsepersonellet som yter tjenestene er i hovedsak ansatt enten i et helseforetak eller i kommunal sektor. Det er kriminalomsorgen som skal ivareta sikkerheten for helsepersonellet når disse er på jobb i fengslet og yter tjenester til innsatte. Dette er på linje med kriminalomsorgens ansvar for egne ansatte og andre som jobber i fengslet.

Når stortingsrepresentanten viser til at helsepersonellet i dag må underskrive med fullt navn, antar jeg at hun sikter til helsepersonellets signering i forbindelse med føring av journal eller ved utstedelse av resepter eller attester. Etter helsepersonelloven skal helsepersonell som yter helsehjelp føre journal. Det skal fremgå av journalen hvem som har ført opplysningene i journalen. Formålet med journalføringsplikten er å sikre at opplysningene som er nødvendige og relevante for forsvarlig behandling av pasienten blir nedtegnet og kan gjenfinnes. Videre gir journalen tilsynsmyndigheten og andre relevante instanser innsyn i helsehjelpen som er gitt/ikke gitt.

Pasienten, dvs. den innsatte, vil ha rett til innsyn i journalen og vil dermed også få informasjon om helsepersonellets identitet. Innsynsretten er et viktig virkemiddel for at pasienten skal kunne ivareta sine rettigheter. Blant annet retten til informasjon og medvirkning i helsehjelpen, retten til å klage på rettighetsbrudd og søke pasientskadeerstatning. Identiteten til helsepersonellet vil også kunne fremgå av resepter og attester som helsepersonellet skriver i forbindelse med helsehjelpen. Også i slike tilfeller vil det være nødvendig at den enkelte resept eller attest kan spores til helsepersonellet som har skrevet den. Dette er formål som er viktig å ivareta også når helsehjelpen ytes til innsatte.

Som helse- og omsorgsminister er jeg opptatt av helsepersonells sikkerhet uansett hvor de jobber. Jeg forutsetter at Kriminalomsorgen tilrettelegger og iverksetter nødvendige tiltak som kan bidra til at det skal være trygt for helsepersonell å gi helsehjelp til innsatte.

Jeg har dessverre få virkemidler som kan bidra til å redusere risikoen for trusler som medfører utrygghet i fritiden. Det er politiets oppgave å ivareta innbyggernes sikkerhet. Innbyggere som blir truet eller forulempet må vurdere om det er aktuelt å melde fra til politiet ved slike opplevelser. Det samme gjelder for helsepersonell som jobber i fengsel, om de blir truet i sin fritid. Politiet avgjør så om forholdet er straffbart og om det er aktuelt å iverksette tiltak.