Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:770 (2015-2016)
Innlevert: 17.03.2016
Sendt: 17.03.2016
Besvart: 01.04.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Finnes det pensjonistgrupper som faktisk har fått redusert reallønnsvekst og lavere kjøpekraft, og om lag hvor høy alderspensjon har disse gruppene?

Begrunnelse

I Stortingets spørretime onsdag 16. mars viser statsminister Erna Solberg til Teknisk beregningsutvalg (TBU) og sier at regjeringens skattelettelser har ført til at alderspensjonistene har opprettholdt kjøpekraften, til tross for at fjorårets trygdeoppgjør gav reallønnsnedgang. Det var ikke mulig å forstå fra statsrådens svar om dette gjaldt alle alderspensjonister, om det handlet om gjennomsnittet, eller om hun som TBU henviser til eksempler.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Skatteletter har bidratt til å opprettholde eller øke kjøpekraften i 2015 for de fleste alderspensjonister. Samlet sett ble det gitt om lag 1,4 mrd. kroner i skatteletter til alderspensjonister i 2015, dvs. i gjennomsnitt om lag 1 600 kroner. Gjennomsnittlig skattelette for alle personer er til sammenligning anslått til om lag 1 100 kroner.

Typeberegninger som er presentert i rapporten av 22. februar i år fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), viser at enslige pensjonister som betaler skatt, får økt realinntekt etter skatt (kjøpekraft) opp til om lag 600 000 kroner i pensjon. For ektepar der begge er pensjonister, er bildet noe mer komplisert da realinntekt etter skatt samlet for ekteparet avhenger av størrelsen på pensjonen for hver ektefelle. Ektepar der den ene ektefellen har om lag middels pensjon (250 000 kroner) og den andre 500 000 i pensjon, kom samlet ut med økt realinntekt etter skatt i 2015. Pensjonister med minstepensjon fikk en nedgang på 0,1 prosent i realinntekt etter skatt i 2015 ifølge rapporten fra TBU. Denne gruppen betaler imidlertid ikke skatt av pensjonen og fikk dermed ikke del i skattelettelsene. Nedgangen i 2015 må sees i sammenheng med justeringen for noe for høye tillegg i 2014, som i samsvar med reguleringsregimet ble trukket fra i 2015. I 2014 hadde denne gruppen en vekst i realinntekt etter skatt på over 1 prosent.

Typeberegningene til TBU legger til grunn en nominell vekst i pensjonene i 2015 på 1,7 prosent som var resultatet av trygdedrøftingene i 2015, og ingen andre inntekter enn pensjon og ingen formue. For minstepensjonister var den nominelle veksten 2,0 prosent. I og med at pensjonister har relativt mye formue sammenlignet med andre grupper, vil typeberegningene til TBU undervurdere den reelle skattelettelsen pensjonistgruppen har fått. Av den samlede skatteletten til alderspensjonister på om lag 1,4 mrd. kroner utgjorde lettelsene i formuesskatten om lag 1 mrd. kroner. Jeg tror derfor at man kan konkludere med at de fleste pensjonister har opprettholdt eller fått bedre kjøpekraft i perioden når en tar med slike faktorer. Enkelte kan likevel ha fått en nedgang i realinntekt etter skatt, men denne er i så fall relativt beskjeden.