Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:774 (2015-2016)
Innlevert: 17.03.2016
Sendt: 18.03.2016
Besvart: 31.03.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Asylsøkere med studentvisum som kommer fra Russland får ikke realitetsbehandlet søknaden sin i Norge og blir returnert til Russland. Det er eksempler på at søkere får visumet opphevet ved retur, og at de deretter blir utvist fra Russland til krig og flukt.
Er behandlingen av disse i tråd med våre forpliktelser om ikke å returnere mennesker til krig og forfølgelse, og regnes Russland fremdeles som et trygt tredjeland?

Begrunnelse

I Aftenposten 1. februar 2016 kan vi lese om en syrisk flyktning som har studentvisum og blir returnert til Russland. Russiske myndigheter har utvist han fordi han har mistet studieplassen og han har nå kommet seg til Tyrkia. Han opplyser i intervjuet at han informerte politiet om at han ikke lenger hadde studieplass, likevel ble han sendt ut uten at asylsøknaden ble behandlet. I VG 2. mars 2016 er det intervju med en annen syrier som etter å ha blitt returnert til Russland over Storskog, nå er sendt ut til Syria.
UNE har avholdt seks nemndsmøter som omhandlet familier og enkeltpersoner som ikke hadde fått realitetsbehandlet sin søknad. 5 av disse ble omgjort og UNE uttaler at «UNE har ikke kunnskap om hvor mange andre saker som eventuelt kan ha likhetstrekk med de som nå er vurdert»
I ministerens svar på spørsmål fra representanten Karin Andersen om returer til Russland den 2. februar 2016 svarer ministeren slik på spørsmålet om Russland som trygt asylland.

«Når det gjelder informasjon om det russiske asylsystemet og tilgang til asylprosedyrer i Russland, viser jeg til Landinfos respons av 16. november 2015. Her fremkommer det blant annet at Russland har et tilgjengelig asylsystem, selv om det kan være vanskelig å få levert søknad og det kan ta tid.»

Og videre:

«Jeg vil avslutningsvis bemerke at vurderingen av Russland som trygt tredjeland bygger på den landinformasjon som til enhver tid er tilgjengelig. I denne forbindelse vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg for kort tid siden ble gjort kjent med at UNHCR skal ha opplysninger om to–tre tilfeller av retur fra Russland til Syria i 2015. I møte 27. januar 2015 med UNHCRs regionale representant til Nord-Europa, Pia Prytz Phiri, opplyste hun at UNHCR om kort tid vil oversende en rapport hvor de blant annet vil omtale dette nærmere. Jeg kan forsikre representanten Andersen om at dersom det i denne rapporten eller via andre kilder fremkommer nye opplysninger av betydning for praktiseringen av instruks GI-13/2015 vil Justis- og beredskapsdepartementet raskt ta stilling til dette.»

Det er flere eksempler på at flyktninger som returneres til Russland blir utvist til hjemland, noe også UNE viser til som begrunnelse for at de ga utsatt iverksettelse i flere saker. Det ønskes derfor en begrunnelse på hvorfor regjeringen eventuelt anser Russland som trygt tredjeland.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Med virkning fra 20. november 2015 trådte endringer i utlendingsloven § 32 i kraft. Bestemmelsen regulerer når utlendingsmyndighetene kan la være å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse (asyl). Lovendringene innebærer at norske myndigheter i flere tilfeller enn tidligere kan nekte å realitetsbehandle en asylsøknad; personer som har oppholdt seg i trygge tredjeland før de ankom Norge, kan henvises til å returnere dit. Det er redegjort for lovforslagets forhold til Grunnloven og våre internasjonale forpliktelser i proposisjonen til Stortinget (Prop. 16 L (2015–2016)). Jeg minner om at et bredt flertall på Stortinget stemte for disse endringene.
I etterkant av lovendringene instruerte Justis- og beredskapsdepartementet Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) om behandling av asylsøknader fra personer som har hatt opphold i Russland, herunder om anvendelsen av utlendingsloven § 32 i disse sakene (rundskriv GI-13/2015). I instruksen legges det til grunn at Russland for de fleste tredjelandsborgere er et trygt land, og at utgangspunktet er at en asylsøknad skal nektes realitetsbehandlet dersom utlendingen har hatt opphold i Russland. Dersom det er konkrete holdepunkter for at asylsøkeren står i reell fare for å bli forfulgt i Russland, eller det følger av utlendingsloven § 73 tredje ledd, skal realitetsbehandling likevel skje.
I arbeidet med utformingen av instruksen ble det bl.a. lagt vekt på at Russland er medlemsstat i Europarådet og kontraherende part til EMK. Russland har også ratifisert flyktningkonvensjonen og konvensjonens tilleggsprotokoll, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon mot tortur. Dette er ikke i seg selv tilstrekkelig for å konstatere at returer til Russland ikke er konvensjonsstridige, men basert på en gjennomgang av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har departementet lagt til grunn at det bare er i enkelte typetilfeller at det vil være risiko for at retur til Russland vil stride mot EMK. Formuleringen i instruksen om at Russland «for de fleste» tredjelandsborgere vil være trygt, innebærer at departementet har tatt høyde for at det kan forekomme tilfeller hvor det vil foreligge en viss risiko for at det ikke vil være trygt for en tredjelandsborger å returnere til Russland.
Utlendingsmyndighetene må altså foreta konkrete vurderinger i den enkelte sak hvor retur til Russland kan være aktuelt. Instruksen omhandler ikke studentvisum særskilt. Som i alle andre saker må utlendingsmyndighetene i saker som dreier seg om personer som har studentvisum i Russland, foreta en vurdering av om det er konkrete holdepunkter for at søkeren risikerer behandling i strid med EMK artikkel 3 ved retur til Russland. Hvis så er tilfelle, skal altså asylsøknaden realitetsbehandles i Norge. Utlendingsmyndighetene baserer sine avgjørelser av enkeltsaker på den til enhver tid tilgjengelige landinformasjon, i tillegg til de opplysninger søkeren selv gir.
Som statsråd har jeg ikke myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre de berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg kan derfor ikke kommentere konkret på de enkeltsakene representanten Bergstø viser til i begrunnelsen for sitt spørsmål.