Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:781 (2015-2016)
Innlevert: 18.03.2016
Sendt: 18.03.2016
Besvart: 04.04.2016 av olje- og energiminister Tord Lien

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Hva gjør regjeringen for å sikre ilandføring av Castberg-prosjektet, blant annet i form av en skatteløsning?

Begrunnelse

Johan Castberg-prosjektet ble fra starten av presentert med en ilandføringsløsning.
Stoltenberg II-regjeringen tok i 2013 initiativ til å starte et arbeid med å notifisere en egen skatteordning for ilandføring av olje og gass i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark.
Statsråd Tord Lien har ved flere anledninger gitt uttrykk for at regjeringen ønsker ilandføring av ressursene på Castberg-feltet til Veidnes i Nordkapp kommune. På Barentshavkonferansen i Hammerfest for et år siden sa han at regjeringen vil undersøke om det er mulig å komme med en form for skattepakke for å sikre ilandføring.
Jeg ber statsråden gjøre rede for hvor langt man er kommet i arbeidet med en skatteløsning, og hvilke andre grep regjeringen vil ta for å få på plass ilandføring.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Castberg-funnet i Barentshavet ble påvist i 2011 og ligger 240 kilometer nord for Hammerfest. Castberg er det største oljefunnet på norsk sokkel som ennå ikke er bygget ut.
Petroleumsnæringen er inne i en krevende periode der nye, lønnsomme prosjekter som kan gi oppdrag, aktivitet og arbeidsplasser, er viktig å få igangsatt. Framdrift for den store Castberg-utbyggingen er særlig viktig i denne situasjonen da det vil medføre et stort arbeidsomfang over flere år. En utbygging av Castberg vil bety at det settes ut en rekke store og små kontrakter som norske leverandørbedrifter vil kunne konkurrere om. Utbygging av Castberg-funnet vil i tillegg skape betydelige ringvirkninger gjennom hele produksjonsperioden. Dette vil styrke petroleumsnæringen på fastlandet, særlig regionalt. En utbygging av Castberg vil også gi store inntekter til fellesskapet.
Utbyggingen av Castberg vil være den første i et nytt område, derfor har jeg vært særlig opptatt av at utbyggingsløsningen som velges er fornuftig ikke bare for Castberg alene, men også i et områdeperspektiv.

Utbyggingsløpet

Etter at det første oljefunnet ble gjort i Castberg-tillatelsen i 2011, startet arbeidet med å se på mulige utbyggingsløsninger ut fra forventede ressurser i Castberg og i området rundt. Basert på den informasjonen som forelå framsto en plattform med rørledning til en oljeterminal på land som den samfunnsøkonomisk beste utbyggingsløsningen for Castberg.
Regjeringen Stoltenberg II skrev i Meld St. 2 (2012-2013): "Regjeringen vil legge til rette for ilandføring av olje og gass i nord. Regjeringen vil derfor benytte statsstøtteregelverket, slik det ble gjort i Snøhvitsaken, til å etablere en ordning som kan utløse ilandføringsprosjekter av olje og gass i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms.". Jeg er ikke kjent med at regjeringen Stoltenberg II fulgte opp dette overfor EFTAs overvåkingsorgan ESA.
Parallelt med at vurderingen av ulike utbyggingsløsninger ble gjennomført, ble det i rettighetshavergruppen gjort et omfattende arbeid for avdekke det samlede ressurspotensialet i Castberg-tillatelsen. Det var flere lovende funnmuligheter i ulike lag av undergrunnen. Rettighetshavernes letekampanje etter disse ble gjennomført i 2013/2014. Kampanjen ga svært skuffende resultater og betød blant annet at ressurspotensialet var mindre enn først antatt. Dette var vesentlig informasjon med tanke på mulige utbyggingsløsninger; det gjorde en produksjonsskipsløsning mer hensiktsmessig.
På bakgrunn av den nye informasjonen om undergrunnen vurderte rettighetshaverne i Castberg mulige utbyggingsløsninger på nytt. Tidlig i 2015 framstod alternativene med et produksjonsskip og en plattform med oljerørledning til en terminal på land som de to aktuelle utbyggingsløsningene.
En plattform med rør til en oljeterminal på land var dyrere, men framstod likevel som marginalt bedre i et områdeperspektiv. En slik løsning var imidlertid ikke kommersielt besluttbar for Castberg-eierne uten endrede rammebetingelser. For Castberg alene var en produksjonsskipsløsning ikke bare billigst, men også best og mest robust. For å legge til rette for at rettighetshaverne i Castberg likevel skulle velge en utbyggingsløsning med rørledning til en oljeterminal på land, varslet jeg derfor at vi ville starte en dialog med EFTAs overvåkingsorgan ESA for å se på mulighetene for tilpasninger i rammebetingelsene, herunder løsninger som defineres som statsstøtte under EØS-avtalen.
Dialogen med ESA har avdekket at den formelle saksbehandlingen i Brussel vil ta 18-24 måneder. I tillegg kommer tiden det vil ta for selskapene og norske myndigheter å forberede saken. Dessuten er det usikkert om ESA ville anse eventuelle foreslåtte løsninger som forenlige med statsstøttereglene i EØS-avtalen. Uklarhet omkring rammebetingelsene og en lang periode med usikkerhet vil ikke være forenlig verken med det industrielle og kommersielle eller det samfunnsmessig beste utviklingsløpet for Castberg-prosjektet. Det arbeides derfor ikke videre med en slik prosess overfor ESA.
Parallelt med myndighetenes prosess med ESA, hadde rettighetshaverne i Castberg-tillatelsen gjennom 2015 en full gjennomgang av de aktuelle utbyggingsløsningene for å øke lønnsomheten i prosjektet. I den prosessen kom selskapene opp med en optimalisert produksjonsskipsløsning som ivaretar områdehensynene bedre enn den som hadde vært aktuell tidligere i planleggingsløpet. En slik løsning legger godt til rette for både høy verdiskaping og god ressursforvaltning fra Barentshavet. En produksjonsskipsløsning har offshorelasting av olje, men kan kombineres med en oljeterminal på Veidnes.
På bakgrunn av den fulle gjennomgangen av mulige utbyggingsløsninger besluttet rettighetshaverne i desember 2015 å gå videre med en stor produksjonsskipsløsning for Castberg. Rettighetshaverne planlegger investeringsbeslutning i 2017.
Parallelt videreføres industriprosjektet som vurderer en mulig oljeterminal på Veidnes. Operatørene for Goliat, Castberg, samt funnene Alta/Gohta og Wisting deltar i dette prosjektet. Samlet kan disse felt/funn gi stort nok volum til å få lønnsomhet i en råoljeterminal på Veidnes. Det er stor forskjell i modenhet og tidsforløp mellom Castberg og de andre funnene i området. Den videre kartleggingen av funnene er et viktig element i vurderingen av hvorvidt en terminal vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Terminalvurderingen er ikke avhengig av tidsplanen for Castberg-utbyggingen og kan derfor besluttes uavhengig av utbyggingsløpet for dette funnet.
Det er svært gledelig at selskapene har lykkes i å redusere kostnadene med Castberg-utbyggingen, slik at framdriften i prosjektet opprettholdes på tross av den krevende nåværende situasjonen i næringen. Jeg mener en slik fremdrift er svært viktig da Castberg-utbyggingen kommer til å skape betydelig aktivitet og mange arbeidsplasser i næringen både i utbyggings- og driftsfasen. Samtidig er jeg glad for at alle steiner snus for å se om det er et økonomisk grunnlag for en råoljeterminal på Veidnes.