Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:795 (2015-2016)
Innlevert: 29.03.2016
Sendt: 29.03.2016
Besvart: 07.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): En del pasienter opplever å bli avhengige av benzodiazepiner og opiater som skrives ut av fastlegen over lengre tid.
Hvordan kan statsråden sikre mer innsyn og kontroll av fastlegens praksis på dette området og hvordan kan man sikre at pasienter som har utviklet avhengighet, riktig oppfølging?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Psykiske lidelser og ulike smertetilstander er utbredt, og riktig behandling av pasienter med disse lidelsene er viktig. Mange av pasientene blir behandlet med ulike typer legemidler. Flere av disse legemidlene kan være vanedannende. Brukt på en forsvarlig måte kan legemidlene være til stor nytte, men det kan også utvikles skadelig bruk.

Tall fra Reseptregisteret viser at rundt 900 000 nordmenn fikk utlevert minst én resept på smertestillende, angstdempende eller søvngivende legemidler i løpet av 2015. Smertestillende opioider er de mest brukte vanedannende legemidlene i Norge. Over en halv million mennesker hentet ut opioider på apoteket i 2015. Den totale bruken av opioider har vært relativt stabilt i perioden 2010–2015. Rundt 240 000 personer fikk forskrevet angstdempende legemidler som inneholder benzodiazepiner i 2015. Bruk av benzodiazepiner som sovemiddel har gått ned etter at z-hypnotika kom på markedet på 1990-tallet, og disse dominerer i dag sovemiddelmarkedet.

Det er til dels store regionale forskjeller i bruken av vanedannende legemidler i Norge, og forskjellene holder seg over tid. Det er ikke dokumentert at dette skyldes forskjeller i sykelighet. De geografiske forskjellene reflekterer trolig ulik forskrivningspraksis eller terapitradisjoner. Ved oppfølging av saker hvor det foreligger mistanke om uforsvarlig forskrivning av vanedannende legemidler har det vist seg at legen ikke alltid har tilstrekkelig oversikt over den mengden som forskrives til hver enkelt pasient. Enkelte leger er heller ikke kjent med hensiktsmessig bruk av vanedannende legemidler, særlig knyttet til behandlings-effekt over tid, og mangler et bevisst forhold til hvilken måte avhengighet kan utvikles på.

Helsedirektoratet publiserte i april 2014 en oppdatert veileder om rekvirering og forsvarlighet av vanedannende legemidler. Målet med veilederen er å gi god faglig støtte til helsepersonell som rekvirerer vanedannende legemidler, slik at avhengighet kan unngås og pasienter som allerede er avhengige kan få hjelp til å trappe ned. Helsedirektoratet har inngått avtale med Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser for å utvikle et e-læringsverktøy, primært for allmennleger, basert på innholdet i de to veilederne Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (IS-2014) og Bruk av opioider – ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter (IS-2077). E-læringsverktøyet ferdigstilles og implementeres sommeren 2016. I tillegg har Helsedirektoratet gjennomført og planlagt prosjekter i tilknytning til forbedringer i fastlegenes elektroniske journalsystemer når det gjelder legemiddelgjennomgang og legemiddelsamstemming.

Jeg har tro på at den oppdaterte veilederen sammen med E-læringsverktøyet vil føre til en bedre praksis blant forskrivende leger og dermed gi bedre kontroll med forskrivningen av disse legemidlene. Videre vil forbedret funksjonalitet i legens journalsystem bidra til å gi legen bedre oversikt over listeinnbyggernes forbruk av medisiner, herunder benzodiazepiner og opiater. Forbedringer i legenes journalsystemer vil også bedre tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med forskrivningen hos enkelt leger, og lette arbeidet for tilsyns-myndighetene hvis de gjennomfører tilsyn knyttet til legemiddelforskrivning. Jeg vil presisere at kontroll av en leges forskrivning begrenses til tilfeller der det foreligger mistanke om uforsvarlig forskrivning, eller der hvor Statens helsetilsyn tidligere har gitt en advarsel.

Representanten etterspør videre hvordan pasienter som har utviklet avhengighet skal sikres riktig oppfølging. Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 skal kommunen sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Personer som utvikler avhengighet til rusmidler har de samme pasientrettighetene som alle andre pasientgrupper. Etter pasientrettighetsloven § 2-1a har alle pasienter og brukere rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.

Dersom helse- og omsorgstjenesten i kommunen vurderer at en person har behov for rusbehandling, vil vedkommende bli henvist for vurdering i spesialisthelsetjenesten.

Ovennevnte veiledere vil være gode hjelpemidler til bruk i oppfølgingen av personer som har utviklet avhengighet en avhengighet.