Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:788 (2015-2016)
Innlevert: 18.03.2016
Sendt: 29.03.2016
Besvart: 11.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener statsråden kommuner kan stoppe nedleggelse av akuttkirurgi eller andre funksjoner i sykehusene, gjennom å bringe nedleggingstrusselen inn for tvistenemda?

Begrunnelse

I innstillingen til Nasjonal helse- og sykehusplan skriver regjeringspartiene og Venstre:

«…. når det er på trappene forslag om vesentlig endring av kapasitet i spesialisthelsetjenesten, må de berørte kommunene gis reell mulighet til å bygge ut sin kapasitet tilsvarende (tilstrekkelig tid, tilstrekkelig økonomi og tilstrekkelig kompetanse). Vesentlige endringer må ikke skje uten at dette er avtalt gjennom forpliktende samarbeidsavtaler. Hvis det ikke oppnås enighet i form av en samarbeidsavtale, må det finnes en løsning gjennom tvisteløsningsnemda.»

Et annet sted i innstillingen skriver samme flertall:

«Dette flertall mener den foreslåtte avtalen mellom HF og kommuner om prehospitale tjenester skal være en del av de lovpålagte avtalene mellom sykehus og kommuner, og derved en del av ordningen med tvisteutvalg opprettet i samband med samhandlingsreformen.»

I Agder Flekkefjords Tidende sin nettutgave 5. mars er stortingsrepresentant Kjetil Kjenseth (V) sitert slik:

« (...) – For Flekkefjord sykehus er dette egentlig en gledens dag. Sykehuset er etter alle praktiske formål sikret: Rødlista til helseminister Høie med de fem sykehusene hvor blant annet Flekkefjord stod er fjernet. Folketallsgrunnlaget er fjernet og økonomien er styrket. (...) Kjenseth lister også opp at: - Kommunen har fått "innsigelsesrett", og kan bringe evt nedleggingstrussel inn for en tvistenemnd.(...)»

Poenget er gjentatt i en pressemelding lagt ut på Agder Venstres hjemmesider samme dag under overskriften "Sykehuset i Flekkefjord er tryggere enn noen gang".

Tvisteløsningsnemda ble opprettet ved innføring av Samhandlingsreformen og skal være meklingsinstans ved uenighet om inngåelse av samarbeidsavtaler, samt behandle og gi rådgivende uttalelser om tvister ved inngåtte samarbeidsavtaler etter helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1. Og behandle og gi rådgivende uttalelser i klagesaker om betaling etter forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter kapittel 3. Avtalen mellom helse- og omsorgsdepartementet og KS gjelder fra 10.02.12 til 31.12.16.

Spørsmålsstilleren mener det fremgår klart at tvisteløsningsnemda ikke er ment som tvisteløsningsnemd mellom kommuner og foretak om nedleggelse av funksjoner ved enkeltsykehus. Statsråden må klargjøre dette.

Spørsmålsstilleren mener at dersom kommunene skulle ha innflytelse på sykehusstyringen så måtte helt andre ordninger på plass og konstaterer at slike ordninger ikke er foreslått. Spørsmålsstilleren mener at første prinsipp i en ordning som kan gi kommunene innflytelse over sykehusstyringen må være at Stortinget i en Nasjonal helse- og sykehusplan tar stilling til vesentlige endringer i sykehusene, etter brede høringsrunder og prosesser med kommunene. Den muligheten har Stortinget fraskrevet seg.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e andre ledd at kommuner og helseforetak har plikt til å inngå samarbeidsavtaler. Det er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 hva avtalen som et minimum skal omfatte. Disse punktene er som følger:

1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre,

2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester,

3. retningslinjer for innleggelse i sykehus,

4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5 tredje ledd,

5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon,

6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering,

7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid,

8. samarbeid om jordmortjenester,

9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt,

10. samarbeid om forebygging og

11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Den 10.2.2012 inngikk Helse- og omsorgsdepartementet og KS avtale om nasjonal tvisteløsningsnemnd for helse- og omsorgssektoren. Nemnda skal bidra til å sikre likeverdighet mellom partene og sikre en mest mulig forutsigbar praksis.

Virkeområdet til det nasjonale tvisteløsningsnemnda er tredelt. For det første skal nemnda være meklingsinstans ved uenighet om inngåelse av samarbeidsavtaler. For det andre skal nemnda behandle og gi rådgivende uttalelser om tvister ved inngåtte samarbeidsavtaler. For det tredje skal nemnda behandle og gi rådgivende uttalelser i klagesaker om betaling etter forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Nemnda er ikke forankret i lov og har kun en rådgivende rolle. Det innebærer at nemndas uttalelser ikke er rettslig bindende for partene, med mindre partene har avtalt annet.

Kommuner og helseforetak skal inngå avtaler om den akuttmedisinske kjeden, herunder prehospitale tjenester. Nasjonal helse- og sykehusplan foreslår å styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus blant annet ved at endret oppgavedeling skal omfatte prehospitale tjenester og sikre at disse har nødvendig kapasitet og kompetanse. Nasjonal helse- og sykehusplan sier også at lovpålagte samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner bør utvikles og konkretiseres så de fungerer som et felles planverktøy for akuttmedisinske tjenester. I innstillingen til Nasjonal helse- og sykehusplan er det tydeliggjort at de prehospitale tjenestene inngår i saker som kan bringes inn for den nasjonale tvisteløsningsnemnda.

Det er imidlertid opp til avtalepartene å bli enige om hvor detaljert avtalen mellom dem skal være, og hva avtalen skal inneholde utover de minimumskravene som fremgår av loven. Dersom det er uenighet om forståelsen av avtalen som er inngått, så kan saken bringes inn for den nasjonale tvisteløsningsnemnda. Tvisteløsningsnemnda kan imidlertid ikke gi bindende uttalelser om hvordan et helseforetak eller en kommune innretter sitt tjenestetilbud for å sikre at pasienter og brukere får et forsvarlig tilbud. Når det gjelder spørsmål om hvordan helseforetakene og kommunene skal ivareta sine lovpålagte forpliktelser for å sørge for at pasienter og brukere får det tilbudet de har krav på, så er utgangspunktet at det ansvaret ligger fullt og helt på de respektive nivå. Dette ansvaret kan verken fraskrives gjennom avtale eller gjennom uttalelser fra nasjonal tvisteløsningsnemnd.

Jeg vil imidlertid understreke viktigheten av at helseforetakene og kommuner lager gode avtaler om hvordan man skal samarbeide for å sikre gode pasientforløp. I dette er en naturlig del å avtale hensiktsmessige arenaer for å drøfte eventuelle fremtidige endringer i tjenestetilbudet på respektive nivå. Dette gjelder særlig når kommuner eller helseforetak vurderer endringer i innretningen av tjenestetilbudet som kan påvirke den andre part. Avtalepartene skal koordinere tjenestene sine slik at alle pasienter og brukere som har behov for tjenester fra både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, får en helhetlig og sammenhengende tjeneste.

I nasjonal helse- og sykehusplan fremgår det at Regjeringen ønsker en videre utvikling av åpne og utadrettede arbeidsformer og bedre samhandling på lokale arenaer. I planen fremgår det at alle helseforetak skal utarbeide utviklingsplaner i tett dialog med kommunene og andre aktuelle aktører. Utviklingsplanene må ses samlet og sikre det totale helsetilbudet i regionen. En veileder for hvordan arbeidet med utviklingsplanene skal gjennomføres, er under utarbeiding. Veilederen må beskrive hvilke krav som bør stilles til dialog med kommunene og andre aktuelle aktører for å sikre gode og sammenliknbare prosesser, og krav til utredning av konsekvensene av eventuelle foreslåtte endringer.