Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:814 (2015-2016)
Innlevert: 30.03.2016
Sendt: 30.03.2016
Besvart: 05.04.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Kan justisministeren gjera greie for kva slags nasjonale føringar som føreligg for prioritering av etterforsking, og kan statsråden gjera greie for om det føreligg liknande prioriteringslister som hos politidistrikt Vest hos dei andre politidistrikta, samt eventuelt innhaldet i desse?

Begrunnelse

NRK har gjennom «Brennpunkt» og ei rekkje nyheitssaker avslørt at politiet i Hordaland ikkje prioriterer lovbrot som ikkje fører til store verditap eller personskadar. Dette betyr i praksis at vanleg vinningskriminalitet som folk opplever i kvardagen ikkje er ein del av prioriteringa til politiet. Dette er noke Senterpartiet reagerer på, fordi vi meiner at også kvardagskriminaliteten må følgjast opp for at folk skal kjenne seg trygge i heile landet. I samband med dette ønskjer eg at statsråden gjer greie for kva slags nasjonale føringar som ligg føre for prioritering av etterforskningsressursar, og eg ønskjer å vita om det finst tilsvarande prioriteringslister som hos politidistrikt Vest i dei andre politidistrikta. Dersom det føreligg slike lister, er det å forvente at statsråden presenterer desse.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Nasjonale prioriteringer innen straffesaksområdet fremgår av Prop. 1 S (2015-2016), Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev for 2016 til hhv. Politidirektoratet og Den høyere påtalemyndighet, Riksadvokatens rundskriv om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2016 (Rundskriv nr. 1/2016) og Politidirektoratets disponeringsskriv til politidistrikt og særorgan for 2016.
De overordnede mål som er gitt for straffesakskjeden i 2016 er jf. Prop. 1 S (2015-2016); i) redusere alvorlig kriminalitet, ii) styrke forebyggingen av kriminalitet, og iii) en mer effektiv straffesakskjede. Når det gjelder føringen om prioritering av alvorlig kriminalitet menes i denne sammenheng både grove integritetskrenkelser som vold, herunder vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd, samt grov profittmotivert kriminalitet som blant annet grov narkotikakriminalitet, grove ran, menneskehandel, menneskesmugling, økonomisk kriminalitet – herunder arbeidslivskriminalitet, samt grov miljøkriminalitet.
Riksadvokaten har, som leder av påtalemyndigheten, det overordnede ansvar for etterforsking av straffesaker. De sentrale resultatmål for straffesaksbehandlingen fremkommer av Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv (Rundskriv nr. 1/2016). Her vektlegges kvalitet og fremdrift i alle ledd, høy oppklaring, kort saksbehandlingstid og adekvat reaksjon. Videre klargjøres i rundskrivet hva som er de sentrale og landsdekkende prioriteringene ved iverksettelse og gjennomføring av etterforsking.
Riksadvokatens rundskriv gir rom for prioriteringer innen statsadvokatregionene og politidistriktene ut fra lokalt kriminalitetsbilde, så langt de er forenlige med sentrale føringer.
Politidirektoratet har etter anmodning fra departementet forhørt seg med samtlige politidistrikt om hvorvidt det foreligger lokale prioriteringsdirektiv i tillegg til de sentrale prioriteringene. Gjennomgangen viser at de fleste distrikter ikke har utarbeidet slike direktiver. Før sammenlåingene 01.01.2016 var det sju av politidistriktene som oppgir å ha utarbeidet lokale direktiver, mens dette så langt ikke gjelder noen av de «nye» distriktene etter reformen. Gjennomgangen viser således at distriktene legger de sentrale prioriteringene til grunn, men at det i enkelte distrikt i tillegg har vært utarbeidet lokale direktiver - noe det også gis rom for jf. Riksadvokatens omtale av regionale og lokale prioriteringer i rundskriv 1/2016.
Prioritering betyr nødvendigvis at noe går foran noe annet ved knapphet på ressurser, i dette tilfelle at alvorlige saker skal gå foran mindre alvorlige saker. Dette betyr ikke at mindre alvorlig kriminalitet ikke skal etterforskes og påtaleavgjøres, men det må gjøres en helhetlig vurdering av etterforsknings- og påtalekapasitet som sikrer at de prioriterte sakene gis den nødvendige oppfølging.
Når det gjelder den generelle håndteringen av vinningskriminalitet er det flere utviklingstrekk som peker i en riktig retning. Fra 2014 til 2015 gikk anmeldte vinningslovbrudd ned med hele 12 %. Det er også gledelig at oppklaringen av vinningslovbrudd har økt de siste to årene; fra en oppklaringsprosent på 21,4 % i 2013 til 24,1 % i 2015. For lovbrudd totalt har den økt fra 50,4 % i 2013 til 53,8 % i 2015.
Gjennom Nærpolitireformen er det et mål at kvaliteten på politiets straffesaksarbeid skal forbedres. Det er som ledd i dette under utarbeidelse en handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet samt at det skal gjennomføres en påtaleanalyse og en særorgan-utredning. Jeg nevner også at jeg i eget brev til Riksadvokaten av 21.01.2014 har understreket at det er viktig å redusere antallet henleggelser av saker med antatt kjent gjerningsmann på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. I Riksadvokatens rundskriv 1/2016 vises det til at gjeldende retningslinjer skal ajourføres.