Kari Henriksen (A): Etter 1970 har det vært gjennomført en rekke endringer i arve- og skiftelovgivningen.
Er det ikke fortsatt slik at et bo ikke anses å være skiftet før arvingene har fått full disposisjonsrett over egen arvelodd, og hvis det ikke lenger er tilfelle, når ble bestemmelsene eventuelt endret slik at et bo kan anses som endelig skiftet selv uten at en endelig sluttutlodning har funnet sted?
Begrunnelse
Høyesterett har og i flere andre rettsavgjørelser er det slått fast at skiftet ikke er gjennomført før alle arvinger i et uskiftet bo er gitt full disposisjonsrett over egen arvelodd. I Juridisk teori (Augedal, "Skifte" og "Lærebok i Norsk skifterett" 1930/-35) fremkommer det at en fordring ikke er å anse som et oppgjør av bo med mindre den er sikret i form av et tinglyst skifteutlegg. Et skifte er ikke gjennomført før arvingene har mottatt all arv med full disposisjonsrett. Det er tidspunktet for den endelige utlodningen der arvingene har fått har fått overført all arv med full eiendomsrett, og ikke den avholdte skiftesamlingen med oppstilling av boet, som er å anse som avgjørende for at et skifte er gjennomført.
Det kan synes som om det hersker noe forskjellig oppfatning av om når et bo er å anse som skiftet, derfor kan en avklaring fra departementet være klargjørende.