Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:851 (2015-2016)
Innlevert: 05.04.2016
Sendt: 05.04.2016
Besvart: 14.04.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Vil statsråden utvide mandatet til Cold Case gruppen i Kripos, slik at gruppen på eget initiativ kan iverksette etterforskning, uten anmodning fra politidistrikt eller statsadvokat, og at enheten også kan vurdere saker med alle henleggelseskoder dersom konkret informasjon skal tilsi at etterforskning er nødvendig?

Begrunnelse

Spørsmålsstilleren er veldig positiv til at statsråden har vist handlekraft, og opprettet en cold-case gruppe. Dette er i praksis ofrenes gjenopptakelseskommisjon, og viser at interessene til landets kriminalitetsofre under denne regjeringen veier langt tyngre enn tidligere. En nyopprettet ordning vil likevel alltid ha en innkjøringsperiode der det avdekkes hva som er en optimal organisering. Spørsmålsstiller mener cold-case gruppen på eget initiativ bør få vurdere hvilke saker som skal gjenåpnes, og at gjenåpning ikke er avhengig av en anbefaling fra politidistrikt eller statsadvokat. Ny teknologi og ny informasjon kan også gjøre at saker som tidligere er antatt å være ulykker eller liknende, og av denne grunn er henlagt, likevel kan vise seg å kunne være et resultat av kriminelle forhold som bør etterforskes på nytt. Det er fordelaktig at en politienhet som skal vurdere eldre saker på nytt, har anledning til å gjøre dette med friske øyne. Cold-case gruppen bør også ha mulighet til å på eget initiativ vurdere om en sak bør gjenåpnes eller ikke, og denne uavhengige vurderingen bør kunne foretas på alle saker, uavhengig av henleggelsesårsak.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: I 2014 ble det besluttet å opprette en enhet som skal kunne etterforske alvorlige uoppklarte saker, og 1. mai 2015 trådte instruks for enheten i kraft. Instruksen er utgitt av riksadvokaten og politidirektøren i fellesskap.

Instruksen nevner at sakstyper primært vil være drapssaker som ikke er oppklart, herunder mistenkelige dødsfall og saknet-saker som kan være drap. Sjefen for Kripos kan bestemme at også andre typer uoppklarte saker skal behandles av enheten.

I henhold til instruksen kan politimestrene, sjefene for politiets særorganer eller statsadvokatene anmode Kripos om bistand til gjennomgang og/eller bistand under etterforskning av aktuelle saker. I særlige tilfeller kan imidlertid Kripos tilby slik bistand uten forutgående anmodning.

Arbeidsgruppen som utarbeidet utkast til instruks var av den oppfatning at det er viktig å bruke det innarbeidede sporet som straffesaker følger. Dette innebærer at det er politidistriktene som har ansvar for saker innenfor sitt geografiske ansvarsområde, men at Kripos kan yte bistand. Behovet for å identifisere de riktige og viktigste sakene kan tilsi at det kan være aktuelt for Kripos å tilby sin bistand, for eksempel hvor enheten ser koblinger mellom uoppklarte saker.

Gjeldende instruks innsnevrer ikke enhetens mandat til bare å etterforske saker basert på henleggelseskode. Det avgjørende er at det dreier seg om:

1. Alvorlige uoppklarte saker, herunder drap, mistenkelige dødsfall og saknet-saker som kan være drap, samt andre typer uoppklarte saker etter bestemmelse av sjefen for Kripos.

2. Saker som er avsluttet eller hvor etterforskingen er betydelig trappet ned (de "kalde" sakene).

Kripos har uttalt at man bør avvente å vurdere en eventuell utvidelse av mandatet til enheten har opparbeidet seg mer erfaring med saksarbeidet (anslagsvis 1-3 år). Enheten har vært i full virksomhet kun kort tid og jeg er enig i at det fremstår som rimelig å la det gå noe tid og høste erfaringer før eventuelle endringer vurderes. Dersom erfaringene viser at mandatet bør endres, er jeg åpen for å gjøre dette.