Skriftlig spørsmål fra Hege Jensen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:854 (2015-2016)
Innlevert: 05.04.2016
Sendt: 06.04.2016
Besvart: 11.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hege Jensen (FrP)

Spørsmål

Hege Jensen (FrP): Hvor godt er vannmagasinene i Norge sikret mot et eventuelt terrorangrep?

Begrunnelse

Vi lever i en tid hvor verden er preget av terror og hvor terrorhandlinger kommer stadig nærmere. Terrorhandlinger med hensikt å ramme mennesker, gjøre materielle skader men også å skremme oss.

I Norge er flere bekymret for at slike handlinger skal finne sted. Vi er bekymret, ja sågar redde for bombeangrep, flystyrt for å ikke nevne kjemiske og biologiske våpen.

Sistnevnte våpen er tidligere brukt i terrorøyemed i USA i form av spredning av miltbrannbakterie.

Når PST ved et par anledninger har fastslått reell trusselfare i Norge synes jeg det er betimelig å stille spørsmålstegn ved sikkerheten i landet vårt.

Jeg er kjent med at Justisdepartementet har utarbeidet gode risiko- og sårbarhetsanalyser for mulige terrorhendelser men savner informasjon om sikkerhetstiltak rundt vannmagasinene våre.

Vannmagasinene er godt merket over hele landet og er dermed lett tilgjengelige. Det vil være enkelt å tilsette uønskede stoffer i drikkevannet f.eks. antrax dråper med egenskap til å utslette befolkningen over et stort område.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Justis- og beredskapsdepartementet har i kapittel 5 i Prop. 1 S (2015-2016) gitt en omtale om vannforsyning som kritisk viktig infrastruktur. Som ansvarlig samordnende departement på vannområdet, ga Helse- og omsorgsdepartementet innspill til dette kapittelet. Jeg finner det derfor riktig også å vise til de vurderinger som der er gjort:

I rapporten Et felles løft fra Ekspertgruppen for forsvar av Norge går det fram at rammebetingelsene for norsk sikkerhetspolitikk har endret seg vesentlig på kort tid. Ved en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon som involverer Norge kan det ikke utelukkes at vannbehandlingsanlegg rammes. Det kan dreie seg om fysiske angrep eller angrep rettet mot IKT-systemer, med sikte på å ramme funksjoner av særlig betydning for forsvar og sivil krisehåndtering.

PST forventer at de negative utviklingstrekkene vil være dominerende. Eventuelle terroraksjoner forventes i hovedsak utført ved bruk av enkle midler og metoder rettet mot det som anses som symbolmål for ekstremistene.

Terrorhandlinger rettet spesifikt mot vannforsyningsanlegg har historisk sett vært få. Etter det man kjenner til finnes ingen konkrete koblinger mellom ekstremistmiljøer i Norge og forsøk på anslag mot vannforsyningen. Det er ikke nye opplysninger som tilsier en økt trussel mot vannforsyningen fra terrorister. Forurensning av større vannkilder med biologiske, kjemiske eller radioaktive farlige stoffer vil kunne gi svært alvorlige konsekvenser. Sannsynligheten for at målrettede sabotasjeaksjoner skulle forårsake slik forurensing, er imidlertid liten. Målrettede angrep mot vannkilder vil kreve stor ekspertise, være vanskelig å utføre og fortynningseffekter og strømningsforhold gjør at ønsket effekt er svært usikker. Aksjoner vil kreve store mengder av det aktuelle stoffet. Mer avgrensede sabotasjehandlinger mot deler av et vannforsyningssystem vil også kunne gjøre betydelig skade og kan ikke utelukkes.

Økende avhengighet av IKT-styring vil i seg selv kunne øke sannsynligheten for IKT-angrep. En slik hendelse kan i verste fall gi uvedkommende mulighet til å lamme vannforsyningen.

Mattilsynet har gjennomført en spørreundersøkelse om fysisk sikring og informasjonssikkerhet ved ca. 440 vannverk som leverer vann til mer enn 500 personer. Resultatene fra undersøkelsen viser at det er store forskjeller og gjennomgående for lite bevissthet ved vannverkene om temaene.

Selv om trussel- og sårbarhetsbildet er under utvikling, er det min oppfatning at risikoen for tilsiktede hendelser ved vannforsyningssystemer vurderes som liten. Konsekvensene ved en eventuell hendelse vil derimot kunne være alvorlige. Innføring av ny teknologi kan dessuten gi nye sårbarheter.

For å få økt fokus på viktigheten av arbeid med forebyggende sikkerhet har HOD involvert seg i dette på flere måter:

• I utkast til ny drikkevannsforskrift som nå er på høring, foreslår vi innskjerpet krav til beredskap og en ny bestemmelse om forebyggende sikring.

• HOD har i en lengere periode hatt et nært samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) angående mulig objektsikring med hensyn til vannverk og ledningsnett. Det har vært møter med aktuelle vannverkseiere om forebyggende sikring hvor NSM har deltatt. NSM har dessuten deltatt på konferanser og holdt innlegg for blant annet vannverkene.

• HOD har i flere år hatt jevnlig samarbeid med Norsk Vann (vannverkenes bransjeorganisasjon). Temaer som det har vært samarbeidet om er beredskap og driftssikkerhet ved vannverkene. HOD har også deltatt på årlige konferanser for vannbransjen og holdt foredrag om aktuelle temaer.

• Mattilsynet har blitt bedt om å øke innsatsen med hensyn til drikkevann og ledningsnett herunder tilsyn med forebyggende sikring og beredskap.

• Det er startet et arbeid for å få på plass et nettverk for kompetansestøtte ved kriser ved vannverkene. Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, Norsk Vann og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er involvert i arbeidet. Nettverket skal bestå av faglige rådgivere som kan bistå vannverkseierne med råd i spesielt krevende situasjoner.

• Det arbeides også for tiden med forslag til nye/ajourførte tiltaksgrenser angående radioaktiv forurensning i næringsmidler inklusive drikkevann. Dette arbeidet er beskrevet i gjennomføringsplanen for "Strategi for forvaltning av radioaktivitet i dyrefôr og næringsmidler."

• HOD deltar i Samarbeidsforumet for ledninger i grunnen. Vi deltar også i en interdepartemental arbeidsgruppe ledet av KMD: "Ledninger og annen infrastruktur i grunnen." Arbeidsgruppen er nedsatt av en gruppe statssekretærer. Et vedlikeholdt og driftssikkert ledningsnett er avgjørende viktig for trygg sikker levering av helsemessig trygt drikkevann.

• Mattilsynets tilsyn med vannverk i 2016 fokuserer blant annet på viktigheten av å ha god leveringssikkerhet herunder reservevannsforsyning og planer for nødvann.