Skriftlig spørsmål fra Svein Roald Hansen (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:858 (2015-2016)
Innlevert: 06.04.2016
Sendt: 06.04.2016
Besvart: 13.04.2016 av utenriksminister Børge Brende

Svein Roald Hansen (A)

Spørsmål

Svein Roald Hansen (A): Hvilke muligheter ser utenriksministeren for en styrking av det internasjonale arbeide mot diskriminering og forfølgelse på grunn av livssyn og religion, og hva kan i tilfelle Norge bidra med?

Begrunnelse

I flere stater Norge har et nært forhold til som Pakistan og Sri Lanka, finner vi eksempler på diskriminering, utestengning og forfølgelse på grunn av livssyn og religion. Slik diskriminering rammer mange grupper som for eksempel jøder, kristne og Ahmadiyya-muslimer.

Ofte dreier det seg om konflikter mellom folkegrupper, men disse konfliktene forsterkes og legitimeres gjennom formelle og uformelle grep fra myndighetenes side. I enkelte land defineres og bestemmes diskrimineringen i vedtatte lover og vanskeliggjør derved livssituasjonen for de som rammes.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Vold, intoleranse og diskriminering basert på religiøs tilhørighet og livssyn er et alvorlig og økende problem i en rekke land og regioner i dag. Arbeidet for tros- og livssynsminoriteter står derfor sentralt i Utenriksdepartementets innsats for menneskerettighetene. Dette er reflektert i regjeringens stortingsmelding om menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken (Meld St 10 2014-15).

Det normative rammeverket for bekjempelse av diskriminering og forfølgelse på grunn av livssyn eller religion består bl.a. av FNs minoritetserklæring, regelmessige FN-resolusjoner og aktive spesialrapportører både for tros- og livssynsfrihet og for minoriteters rettigheter. I Europa er vernet av nasjonale minoriteter beskyttet av Europarådets rammekonvensjon fra 1995.

Utenriksdepartementets innsats for religiøse minoriteter har de siste årene vært organisert innenfor rammene av et eget minoritetsprosjekt. Prosjektets målsetning er å styrke det internasjonale samfunns bevissthet om religiøse minoriteters situasjon, gjennomføre målrettede tiltak i enkeltland og bedre kunnskapsnivået i utenrikstjenesten. Prosjektet har utarbeidet en egen veileder for arbeidet med tro- og livssynsminoriteter som er blitt godt mottatt.

Sammen med stortingsrepresentant Knut Arild Hareide tok jeg i fjor bl.a. et initiativ til å støtte et prosjekt som Kirkens Nødhjelp driver i Syria og Irak. Prosjektet skal analysere beskyttelsesbehovene til religiøse minoriteter og samtidig gå inn med målrettet respons til sårbare minoritetsgrupper. Utenriksdepartementet har også gått foran med støtte til bl. a. en rekke prosjekter for å redusere sekterisk konflikt og unngå overgrep i religionens navn. Norge støtter også flere tiltak for å motvirke ekstremisme og radikalisering av ungdom.

Religiøse minoriteter er i mange land blant de mest sårbare og behøver derfor særskilt oppmerksomhet. Dette krever at både nasjonale myndigheter og det internasjonale giversamfunn legger økt vekt på et minoritetsperspektiv, selv når det krever ekstra innsats. Dette er føringer som også legges til grunn i norsk utviklingspolitikk.

Arbeidet for fremme av minoriteters rettigheter, både religiøse minoriteter og andre som utsettes for menneskerettighetsbrudd, blir også ivaretatt på andre måter. Vi tar opp religiøse minoriteters situasjon i samtaler på høyt nivå med land som har utfordringer på området. Vi stiller kritiske spørsmål til enkeltland under landgjennomgangene i FNs menneskerettighetsråd. Vi tar opp denne problemstillingen i FNs årlige minoritetsforum. Ordningen med en spesialutsending for religiøse minoriteter vil bli videreført.