Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:877 (2015-2016)
Innlevert: 07.04.2016
Sendt: 08.04.2016
Besvart: 20.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Fædrelandsvennen omtalte sak om ulovlig tvangsbruk overfor person med psykisk utviklingshemning i Kristiansand, 4. april. Personen ble innelåst og utsatt for tvangsbruk som ikke var i tråd med gjeldene lovverk. Tilsvarende forhold avdekkes fra tid til annen av media over hele landet.
Hva har ministeren gjort og hva vil han gjøre for å sikre at menneskerettsforpliktelsene, lovverk og vanlig mellommenneskelig respekt etterleves i tjenestene når det gjelder personer med utviklingshemning?

Begrunnelse

En mor står frem i Fædrelandsvennen og forteller om ulovlig tvangsbruk av sin datter, som er over femti år og underlagt kommunens omsorg og pleie. Det står respekt av en mor som kjemper for sitt barns rettigheter på denne måten. Mange ganger finner pårørende det svært vanskelig og belastende.
Kommunen har svart at de skal rydde opp og sørge for at dette ikke skal skje. Det er rett og rimelig.
Å være avhengig av andres hjelp og omsorg som voksen er utfordrende. mest for de som er avhengig av slik hjelp på permanent basis, men også for ansatte. Lover og regler skal følges. Individuelle hensyns skal tas og alle skal møtes med lik respekt og den omsorgstrengendes rettigheter skal sikres og ivaretas.
Vi vet at bruken av tvang og tvangsmidler varierer mellom distrikter. En artikkel fra Nasjonalt kompetansemiljø for utviklingshemming (NAKU) 20.1.2016 viser til at det i 2014 var rundt 2300 personer med psykisk utviklingshemming son var omfattet av vedtak om tvang eller tvag brukt i nødstilfeller. Helsetilsynet har rapportert at antall vedtak om tvang varierer rundt om i landet.
Det er viktig at lovgivers intensjoner blir fulgt opp ute i tjenestene. Alle brukere skal ha likeverdige tjenester og lovverk skal følges. Det er en viktig del av kvaliteten som ytes i alle tjenester, uansett formål. For personer som trenger omfattende og grunnleggende hjelp er det umåtelig viktig at kvaliteten er god og respektfull og selvfølgelig i tråd med lovens bokstav og formål.
Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) har flere ganger tatt opp denne problemstillingen i media og i høringer på Stortinget og brukerorganisasjonene og pårørende, som denne moren i Fædrelandsvennen, er viktige medspillere i å gjøre tjenestene bedre. Å ha god dialog med pårørende og deres organisasjoner og utvikle og drive tjenestene i godt samspill med dem er en kvalitetsindikator i seg selv.
Omtalene rundt om i landet og dette eksempelet fra Kristiansand, viser at det er mer å gå på, og at det finnes et forbedringspotensial når det gjelder ivaretakelse av personer med utviklingshemning i tjenestene i dag.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 åpner for bruk av tvang og makt som ledd i tjenester til personer med utviklingshemming. Tvang og makt kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade, og når det er faglig og etisk forsvarlig. Andre løsninger skal som hovedregel være prøvd først. Formålet med reglene er å hindre at personer med utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og å forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Loven har strenge saksbehandlingsregler som skal sikre at det ikke brukes tvang utenom i tilfellene loven åpner for. Loven inneholder også konkrete kompetansekrav knyttet til gjennomføringen tiltak som medfører bruk av tvang og makt.
Reglene om bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren er samlet i fire regelsett. I tillegg til reglene som gjelder for bruk av tvang i tjenesteytingen til utviklingshemmede, er det gitt regler om tvang i psykisk helsevernloven, pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A (tvungen somatisk helsehjelp til bl.a. demente) og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 (tvangstiltak overfor rusavhengige). Erfaringer med regelverkene, gråsoner og utviklingen i helse- og omsorgstjenestene gjør at det er behov for å gå igjennom de fire regelsettene i sammenheng og utrede behov for revisjon og modernisering. Regjeringen vil derfor nedsette et utvalg før sommeren. Utvalget vil få i oppdrag å foreslå nødvendige endringer for å møte behovene i dagens og fremtidens helse- og omsorgstjenester. Forholdet til våre internasjonale forpliktelser, blant annet FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), vil inngå i utredningen.
I Meld. St. 26 (2014 – 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet har vi forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Forslagene omhandler tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste, med god kvalitet og kompetanse. Noen sentrale tiltak er forslag til team og tiltak for å styrke en helhetlig, nær og koordinert tjeneste.
Regjeringen har etablert en plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Noen av tiltakene i Kompetanseløft 2020 er rettet direkte mot helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming, som f. eks. opplærings- og kompetansetiltaket Mitt livs ABC. Helse- og omsorgsdepartementet finansierer også Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, som skal bidra til å utvikle det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for utviklingshemmede.
Helsedirektoratet sendte i juni 2015 ut et revidert rundskriv om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming, IS-10/2015. Rundskrivet har som formål å gi veiledning om regelverket til saksbehandlere og tjenesteytere som skal praktisere dette. Helsedirektoratet har i rundskrivet foretatt etterspurte klargjøringer av hvordan regelverket skal forstås, og utdypet forståelsen av de vilkår og øvrige krav som regelverket oppstiller.
Et annet tiltak som kan bidra til gode helse- og omsorgstjenester, er hensiktsmessige turnusordninger. Bruk av ulike former for langturnus kan vise seg å være et viktig bidrag for å nå målene om større stillinger og bedre bruk av den kompetente arbeidskraften. Det viser funn fra FAFOs undersøkelse "Langturnus og hele stillinger i Bergen kommune" i 2012. Økt kontinuitet i personalgruppen vil kunne være et viktig tiltak for å sikre trygghet og stabilitet, og gi mindre bruk av tvang. Endringene i arbeidstidsreglene regjeringen fikk vedtatt i 2015 åpner i større grad for lokale avtaler om lange vakter og gjennomsnittsberegning. For eksempel kan det da avtales lange vakter i helgene, og dette kan bidra til mindre behov for små stillinger. Arbeidstidsutvalget (NOU 2016:1) foreslår i sin utredning å utvide ordningen med medleverturnuser også til institusjoner som ikke behandler rus- og atferdsproblemer. Utvalget vil videreføre kravet om at det skal være i institusjoner som har et omsorgs- eller behandlingsopplegg som krever at behandlere eller omsorgspersoner bor sammen med beboerne. Utredningen er på høring, med frist 1. juli.
Rettighetsutvalget, som ble opprettet i 2015, skal analysere og vurdere hvilke endringer som er nødvendige for å sikre oppfyllelsen av grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming. Rettighetsutvalget ble opprettet som et resultat av Stortingets behandling av Meld. St. 45 (2012 – 2013) Frihet og likeverd, og skal levere sin innstilling innen 30. september 2016.
Kvalitet handler om å møte den enkelte med verdighet og respekt. Holdninger og handlinger må utvikles i det daglige, gjennom å legge til rette for refleksjon og diskusjon om de vanskelige etiske utfordringene. For å styrke den etiske kompetansen blant ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er det i perioden 2007- 2015 gjennomført et nasjonalt prosjekt " Samarbeid om etisk kompetanseheving," der over 250 kommuner har deltatt. Satsingen følges nå opp gjennom lokale veiledere som bistår kommunene i deres arbeid, bla gjennom spredning og opplæring i metoder og verktøy for etisk refleksjon. Videre får Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo midler til et langsiktig og helhetlig arbeid med utviklingen av den etiske kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Midlene benyttes til veiledning og undervisning av kommuner som driver systematisk etikkarbeid, tilbud om kompetanseutvikling og bistand til pågående prosjekter.
Med disse tiltakene vil vi bidra til å styrke helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming og bidra til at menneskerettighetsforpliktelsene, lovverk og vanlig mellommenneskelig respekt etterleves.