Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:882 (2015-2016)
Innlevert: 08.04.2016
Sendt: 08.04.2016
Besvart: 15.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Har statsråden en oversikt over sykepleiermangelen i norske sykehus og kommunehelsetjenesten på kort og lang sikt, og hvilke tiltak ser statsråden for seg for å sikre denne tjenesten?

Begrunnelse

Stavanger Aftenblad skrev 06.04.2016 at seks topp moderne smitterom ved Stavanger universitetssykehus skal holdes stengt fra medio april 2016 til november 2016, grunnet sykepleiermangel.
I tillegg er det kommet utspill i media om mangel på spesialsykepleiere som jobber nær til alvorlig syke pasienter på våre intensivavdelinger, og at det er høy gjennomsnittsalder for anestesi og operasjonssykepleiere som på sikt kan gjøre noe med operasjonskapasiteten.
Norsk sykepleierforbund kan i tillegg varsle at den gjennomsnittlige pensjonsalderen for sykepleiere er nede 57 år, fordi det er en høy andel av sykefravær og uføretrygd.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Sykepleiere er den største personellgruppen vi har, og er representert i de fleste deler av helse- og omsorgstjenestene. Kompetansen deres er svært viktig for kvaliteten på tjenestene og tilbudet til pasientene. Sykepleiere og deres kompetanse er derfor helt nødvendig for at vi skal oppfylle Regjeringens mål om å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste.
Helsetjenestene våre er i kontinuerlig utvikling og endring. Dette bidrar til at forutsetningene for den informasjon, kunnskap og behovsvurderingene som vi i dag har, kan være endret i nær framtid. Det er derfor ikke mulig å ha nøyaktig oversikt over personell- og kompetansesituasjonen og behovene i tjenestene framover. Men ved hjelp av en rekke ulike kilder og fagmiljøer, har og får vi fyldig informasjon og kunnskap. Sett i sammenheng med den eksisterende politikken på området, og det forbedringsarbeidet som til enhver tid pågår i tjenestene, gir dette oss samlet et godt bilde over dagens situasjon og sannsynlig utvikling.
Norge er blant OECD-landene med høyest sykepleierdekning. Det betyr ikke at vi er fritatt fra utfordringer med å sørge for at hele landet har tilgang på tilstrekkelig sykepleiefaglig kompetanse. Som representanten viser til, er det både geografiske forskjeller i tilgangen på sykepleiere – og det oppleves utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig sykepleiekompetanse innen flere områder. Analyser viser et økende behov for sykepleiere med spesialisert sykepleiekompetanse. Analyser og framskrivninger viser også at det vil kunne bli stor mangel på sykepleiere i framtiden. Dette gjelder både i sykehusene og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Omfanget på den anslåtte mangelen varierer. Statistisk sentralbyrå har for eksempel anslått at vi kan komme til å mangle opp mot 28 000 sykepleiere i 2035. Det foreligger ikke noe fasitsvar på hvordan situasjonen vil bli i framtiden, men vi kan med stor grad av sikkerhet slå fast at vi vil stå overfor utfordringer i årene framover. Dette er utfordringer som jeg tar på alvor.
Å avverge sykepleiermangelen dreier seg både om å sikre tilstrekkelig tilgang gjennom god utdanningskapasitet og god rekruttering av nye sykepleiere, og om å redusere uønsket avgang gjennom å blant annet bidra til gode fag- og arbeidsmiljøer.
Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvar for utdanningskapasiteten av sykepleiere. Vurderinger av kapasiteten i helseutdanningene inngår i regjeringens årlige budsjettprosesser og konklusjonene presenteres i de årlige budsjettframleggene. I vurderingen blir det tatt hensyn til tilgjengelig kunnskap om hvilke personell- og kompetansebehov helse- og omsorgstjenesten vil ha i framtiden. Samtidig har Helse- og omsorgsdepartementet et overordnet ansvar for at vi rekrutterer, utvikler og beholder tilstrekkelig personell og kompetanse i tjenestene, sammen med arbeidsgivere og ansvarsbærende aktører i tjenestene.
Framtidige behov for personell og kompetanse er helt sentrale temaer i sentrale meldinger som er lagt fram for Stortinget siste år. Behovene for å styrke og utvikle kompetanse og sikre kunnskapsgrunnlag og rekruttering, også på sykepleiersiden, er temaer både i Meld. St. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan og i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2020 følger opp Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, Prop. 15 S (2015-2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) og Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020, Omsorg 2020.
Regjeringen vil, som ledd i oppfølging av nevnte Meld. St. 26 (2015-2016), utrede etablering av nye kliniske videreutdanninger for sykepleiere på mastergradsnivå rettet mot oppgaver i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Mastergradsutdanningene må gi fordypning og kompetanse på bredere fagområder enn det som er tilfelle med mange av dagens videreutdanninger. En klinisk videreutdanning på mastergradsnivå vil gi sykepleiere mulighet til å utføre nye oppgaver. Regjeringen har videre etablert et lønnstilskudd til avansert klinisk mastergradsutdanning for sykepleiere som er ansatt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen har i tillegg styrket tilskuddet til grunn-, videre- og etterutdanning, der en betydelig andel går til grunn- og videreutdanning av sykepleiere.
I oppfølgingen av Meld. St. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan vil vi sette inn tiltak for å forbedre kunnskapen om personell- og kompetansebehovene i framtidens spesialisthelsetjeneste. Her har de regionale helseforetakene fått konkrete oppgaver, og sentralt her er videreutviklingen av en Nasjonal bemanningsmodell for sykehusene – hvor blant andre spesialsykepleiere inngår.
God ledelse er avgjørende for å skape pasientens helsetjeneste. Dette er nødvendig for å sikre tjenester som er helhetlige og koordinerte. Vi vil derfor bygge ut lederutdanningene for den kommunale helse- og omsorgstjenesten som del av Kompetanseløft 2020. I sykehusene er det lagt ned betydelig innsats for å bedre ledelse, blant annet gjennom Nasjonalt topplederprogram. Denne innsatsen har gitt resultater. Vi vil nå sørge for at ledere i kommunene får mulighet til å trekke lærdom fra arbeidet i sykehusene, blant annet ved at det blir holdt av plasser til kommunene i Nasjonalt topplederprogram.
Det er avgjørende å sikre at kompetansen til sykepleierne svarer på behovene i tjenestene. Helse- og omsorgstjenestenes påvirkning på utdanningene må derfor styrkes. Dette vil bidra til at utdanningene i større grad enn i dag kan utvikle seg i takt med behovene til tjenestene.
Det skal utredes om utvalgte utdanninger holder tilstrekkelig kvalitet. Sykepleieutdanningen vil være først ut. Vi skal også vurdere om de mange videreutdanningene i sykepleie svarer på behovene i tjenestene. Vi skal utrede om egne kliniske videreutdanninger på masternivå for sykepleiere kan svare på behovene i sykehusene og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
I tillegg er vi opptatt av at den eksisterende kompetansen i tjenestene blir brukt på best mulig måte. Derfor har vi også satt i gang konkrete pilotprosjekter i sykehusene som skal legge til rette for endret oppgavedeling der dette er hensiktsmessig for å redusere flaskehalser og bedre kvaliteten på tjenestene. Vi jobber også for å etablere en heltidskultur i tjenestene. Deltid er vanlig blant mange sykepleiere. Redusert bruk av deltid vil gjøre yrket mer attraktivt, og kan føre til at vi får utnyttet bedre eventuelle arbeidskraftreserver. Det vil også bidra til økt kontinuitet i tjenestene, noe som bidrar til bedre pasientsikkerhet.
Jeg vurderer at vi med de framlagte meldinger, og det øvrige forbedringsarbeidet som foregår på området i tjenestene, har et godt utgangspunkt for å møte dagens og framtidens personell- og kompetanseutfordringer i tjenestene.