Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:884 (2015-2016)
Innlevert: 08.04.2016
Sendt: 08.04.2016
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 15.04.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): På hvilket faglig grunnlag bygger regjeringen forslaget om å innføre botidskrav for kontantstøtte?

Begrunnelse

Om lag fire av ti kontantstøttemottakere innvandrerbakgrunn. Det betyr at innvandrere er kraftig overrepresentert blant kontantstøttemottakere sammenlignet med resten av befolkningen. Dette har åpenbare negative konsekvenser for integreringen, med tanke på innvandrerkvinners deltakelse i arbeidslivet og muligheten for barna deres til å gå i barnehage og SFO for å lære seg norsk.
Å innføre botidskrav vil ha den selvsagte konsekvens at det vil ta lenger tid før man kan benytte seg av kontantstøtten etter ankomst til Norge. Det er imidlertid ikke gitt at dette vil være tilstrekkelig for å hindre kontantstøttens negative effekt for integreringen og yrkesdeltakelsen til kvinner med innvandrerbakgrunn. Jeg ber derfor statsministeren redegjøre for hvilket faglig grunnlag man bygger forslaget om botidskrav på, og hvilken effekt dette ventes å ha på andelen innvandrere som mottar kontantstøtte.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Det er avgjørende for vellykket integrering og lave kostnader for det norske samfunnet at nyankomne flyktninger raskt kommer i arbeidsrettet aktivitet og ikke blir gående passive og motta kontantytelser. Dette er særlig viktig i de første årene av oppholdet i Norge, da mye av grunnlaget for integrering i det norske samfunnet skal legges. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen som mottar kontantstøtte er større blant dem med innvandrerbakgrunn enn i den øvrige befolkningen. For barn med innvandrerbakgrunn ble det utbetalt kontantstøtte for 44 prosent av barna mellom 13 og 23 måneder per 1. september 2014, mens andelen blant dem uten innvandrerbakgrunn var 17 prosent. Dette er bakgrunnen for at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015-16) varslet at innføring av botidskrav for kontantstøtte skal utredes. Det er også lagt til grunn i avtalen som Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre inngikk 19. november 2015 om tiltak for å møte flyktningkrisen hvor det i punkt 16 framgår at Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2016 igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte og ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.
Et eventuelt botidskrav bør være lengre enn introduksjonsordningen og slik inkludere perioden hvor sysselsettingen blant flyktningene øker sterkest.
En eventuell innføring av botidskrav for å kunne motta kontantstøtte må ses i sammenheng med andre tiltak som vurderes i arbeidet med den varslede integreringsmeldingen. Regjeringen legger i arbeidet med integrering vekt på at det også for kvinner er svært viktig å bli økonomisk selvstendig og integrert i den norske samfunnet gjennom god utdanning og aktiv deltakelse i arbeidslivet. De samlede offentlige virkemidlene må innrettes med sikte på dette. Regjeringen tar sikte på å legge fram meldingen i mai måned.