Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:891 (2015-2016)
Innlevert: 08.04.2016
Sendt: 11.04.2016
Besvart: 15.04.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hva er status for arbeidet med en nasjonal hepatittstrategi og vil det bli fremmet en egen nasjonal handlingsplan for bekjempelse av hepatitt C?

Begrunnelse

I brev datert 2. juli 2014 gis Folkehelseinstituttet ansvaret for å utarbeide utkast til en koordinert, multisektoriell, nasjonal strategi for forebygging, diagnostisering og behandling av virale hepatitter. Arbeidet skulle skje i samarbeid med Helsedirektoratet, frivillige organisasjoner og andre relevante aktører. Oppdraget bygget på et vedtak i Verdens helseforsamling i mai 2014, der alle land ble oppfordret til å utarbeide slike strategier.

Spørsmålsstilleren er kjent med at det foreligger et utkast til strategi fra arbeidsgruppen, men ikke hvor saken står i Helse- og omsorgsdepartementet.

Oppdragsbrevet forutsatte at utkastet minst skulle inneholde de elementene som var nevnt i vedtaket i verdens helseforsamling om at alle land bør ha en nasjonal hepatittstrategi og som Norge har sluttet seg til:

- Epidemiologi og overvåking

- Helsefremmende aspekter og forebygging

- Blodsikkerhet

- Diagnostikk og laboratoriemessige forhold

- Infeksjonskontroll i helsetjenesten

- Spørsmålet om å inkludere vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet

- Tilgjengelighet på forebygging, diagnostikk og behandling for personer som allerede er smittet med hepatitt, med spesiell vekt på sårbare gruppers behov

- Bruken av legemidler

- Stigmatisering og diskriminering



I Norge utgjør Hepatitt C- epidemien som oftest rammer rusavhengige som injiserer narkotiske stoffer (omtrent 80 % av tilfellene), det største helseproblemet som er relatert til virale hepatitter. I årene 2008 – 2014 er det blitt meldt 1200-1500 tilfeller av hepatitt C i Norge årlig. Av dem som smittes med hepatitt C vil 75 - 85 % utvikle kronisk infeksjon. Kronisk infeksjon kan føre til utvikling av levercirrhose og kreft. Innen 30 år etter smitte vil sannsynligvis én av tre ha, eller være i ferd med, å utvikle cirrhose.

Spørsmålsstilleren mener det er stort behov for implementering av en nasjonal hepatittstrategi i helsetjenesten som intensiverer innsatsen for å unngå ny smitte og gi et bedre tilbud til de som er smittet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Dette er et viktig felt som globalt berører altfor mange. I Norge er hepatittforekomsten i den generelle befolkningen heldigvis lav og mulighetene for forebygging og behandling generelt gode. Norge har gode kunnskapsmiljøer og vi har gode meldesystemer for å oppdage utbrudd. Det finnes i dag vaksiner mot flere av hepatittsykdommene som gir god beskyttelse. Det medisinske apparatet for å behandle hepatitt-sykdommer er av høy kvalitet og det finnes stadig bedre legemidler for å behandle de som dessverre blir alvorlig syke.

Samtidig er det utfordringer i utsatte grupper. Spesielt gjelder dette for personer som injiserer narkotika, gruppen menn som har sex med menn (msm) og innvandrere som kommer fra land med særlig høy forekomst av hepatitter. Innenfor denne gruppen er det hepatitt B og hepatitt C som i dag er de mest utbredte virusene, og som forårsaker de mest alvorlige hepatittsykdommene i Norge. Det er viktig å se hva vi kan gjøre bedre for å begrense forekomst og smitte av hepatitter i disse gruppene.

Helse- og omsorgsdepartementet fulgte raskt opp vedtaket som verdens helseforsamling gjorde i 2014 og ga Folkehelseinstituttet i oppdrag å lage et utkast til en nasjonal strategi for arbeidet mot alle de fem kjente hepatittene (A-E). Svaret på oppdraget mottok vi den 18. desember 2015. Arbeidet følges nå opp i departementet og det vil bli forelagt en nasjonal strategi.