Skriftlig spørsmål fra Stine Renate Håheim (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:899 (2015-2016)
Innlevert: 12.04.2016
Sendt: 12.04.2016
Besvart: 02.05.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Stine Renate Håheim (A)

Spørsmål

Stine Renate Håheim (A): Hvordan har statsråden konkret fulgt opp sin egen uttalelse om å se på balansen mellom avslagssakene og innvilgelsessakene, slik at vi ikke kommer i en situasjon der det ikke er personer for kommunene å bosette?

Begrunnelse

25. februar i år skrev nrk.no at flere kommuner hadde ledig kapasitet for bosetting fordi det ikke er behandlet nok asylsøknader. Den gang uttalte direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, at «problemet er at køene stiger for asylsøkere som ligger an til å få oppholdstillatelse, mens antallet bosetningsklare blir lavere. Det kan få uheldige konsekvenser hvis det ikke tas grep nå, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS. På et møte med kommunalkomiteen i Bodø 4. april uttalte fungerende direktør i IMDi Nord, Roger Solstad, at det var behov for omtrent 1000 innvilgelsessaker i måneden dersom tempoet i bosettingen skulle opprettholdes.

I spørretimen 17. februar i år svarte statsråden på et spørsmål om saksbehandlingskapasitet i UDI fra Trine Skei Grande at:

«Så er det slik at det ansettes mer folk, men det er klart at det tar litt tid før de nyansatte er klare til å starte full produksjon, fordi det er en opplæringsprosess som skal til. I den opplæringsprosessen vil også ansatte som vanligvis er i saksbehandling og bidrar i den, være dem som skal lære opp de nye. Men det som er viktig for meg, er å sørge for at det nå blir en god flyt i dette systemet, og at vi sørger for f.eks. at de er bosettingsklare til kommunene. Derfor har vi sagt at vi må se på balansen mellom avslagssakene – de som er åpenbart grunnløse osv. – kontra de som skal innvilges, så vi ikke kommer i en situasjon der det f.eks. ikke er personer for kommunene å bosette.»

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Det store antallet saker til behandling gjør at UDI står overfor krevende prioriteringer, der også delvis motstridende hensyn skal ivaretas. I UDIs tildelingsbrev for 2016 er det satt krav om prioritering av saker i klare avvisnings-/avslagsporteføljer, blant annet for å nå målene om færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov og rask retur for personer uten rett til opphold i Norge. UDI er imidlertid også bedt om å ta andre hensyn i sin prioritering. På begynnelsen av året hadde få asylsøkere fått oppholdstillatelse, noe som skapte utfordringer for IMDis arbeid med bosetting i kommunene. Det er derfor tydeliggjort i UDIs tildelingsbrev at UDI skal bidra til et godt samarbeid med IMDi, slik at bosettingen i kommunene går etter planen.

Utfordringene knyttet til prioriteringer innenfor asylporteføljen følges tett opp i styringsdialogen. UDI skal i sine tertialvise virksomhetsrapporteringer redegjøre for status for asylsaksporteføljen, herunder aktuelle problemstillinger knyttet til saksbehandlingstider, omfang av ubehandlede saker og prioriteringer innenfor saksporteføljen, herunder om hensynet til bosetting i kommunene.

UDI har så langt i 2016 økt antall innvilgelser gradvis. IMDi rapporterer månedlig til UDI om behovet for nye innvilgelser, og UDI har økt ressursbruken på innvilgelsessaker for å imøtekomme behovet. UDI anslo 1. april 2016 at de trolig ikke fullt ut vil klare å imøtekomme behovet for antall positive vedtak i første halvår, men at man i perioden 1. januar 2016 til 1. oktober 2016 sett under ett vil ha fattet det antall vedtak som IMDi anser nødvendig. Det er naturlig at UDIs produksjon vil øke utover året og at det vil ta noe tid før vi ser den fulle effekten av bevilgningen på 184 mill. kroner til styrking av UDIs saksbehandlingskapasitet på asylområdet i 2016. En så betydelig oppbemanning som denne styrkingen tilsier, er krevende. UDI forventer en betydelig økning i vedtaksproduksjonen i ukene fremover. Jeg følger utviklingen i UDIs saksbehandling nøye, både med tanke på behovet for bosetting og med tanke på målene om rask retur og færre asylsøkere uten beskyttelsesbehov.