Skriftlig spørsmål fra Gerd Eli Berge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:919 (2015-2016)
Innlevert: 14.04.2016
Sendt: 15.04.2016
Rette vedkommende: Kommunal- og moderniseringsministeren
Besvart: 22.04.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Gerd Eli Berge (Sp)

Spørsmål

Gerd Eli Berge (Sp): Kan statsråden visa kva lovendring som er naudsynt for at bortleige av leilegheiter etter Lov om sameige skal følgja same tidsavgrensing og krav om styregodkjenning som gjeld for bruksoverlating etter Lov om burettslag?

Begrunnelse

Ifølge artikkelen "Sameiets styreleder aner ikke hvem som bor i leilighetene", publisert på Nettavisen 13. april 2016, går det fram at spekulantar og investorar kjøper opp sameigeleilegheiter for så å leiga desse ut for lange periodar. Mange utleigeforhold medfører fleire negative konsekvensar for bumiljøet og styret har ikkje oversikt over kven som til ei kvar tid har bustad i sameiget. Styreleiaren i artikkelen meiner problema kunne vore unngått med same utleigereglar for sameige som for burettslag. Etter Lov om burettslag kan andelseigaren med godkjenning frå styret overlate bruken av heile bustaden til andre for opp til tre år dersom andelseigaren sjølv har butt i bustaden i minst eitt av dei to siste åra.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Representanten syner til lov om sameige, men eg legg til grunn at representanten meiner lov om eierseksjonssameier (eierseksjonsloven). Representanten spør kva lovendring som er naudsynt for at utleige i eigarseksjonssameiger skal følgje same tidsavgrensing (tre år) og krav om styregodkjenning som gjeld for utleige i burettslag.

Reglane i dag

Utgangspunktet i gjeldande lov er at seksjonseigaren står fritt til å leige ut sin seksjon (leilegheit). Dette følgjer av hovudregelen om full råderett for eigaren i § 22 første ledd. Sameiget kan innskrenke seksjonseigaren sin råderett i vedtektene, jf. § 22 anna ledd første punktum. Lovteksten set ingen grenser for kva innskrenkingar ein kan innføre såframt alle eigarane er einige om det. Kravet om at alle skal vere einige stenger i praksis for at slike restriksjonar vert innført i vedtektene.

Naudsynte lovendringar for å oppnå det resultatet representanten etterspør

Dersom utleigeretten skal avgrensast til tre år, må hovudregelen om seksjonseigaren sin råderett i § 22 endrast. Lovgivar kan også gi sameigarmøtet i eigarseksjonssameiget ein rett til å innføre restriksjonar i utleigeretten gjennom vedtektene med to tredjedels fleirtal. Det siste vil seie å fjerne kravet som gjeld i dag om at alle eigarane må vere einige om å legge restriksjonar på retten til utleige.

Handlingsrommet i dag

Eg vil framheve at loven allereie i dag har reglar som skal førebyggje problem med bustadmiljøet. Sameiget kan med heimel i § 19 sjette ledd vedta vanlege ordensreglar for eigedommen. Og medfører oppførselen til leigaren fare for øydelegging eller skade på eigedommen, eller er oppførselen til leigaren til alvorleg plage eller sjenanse for andre brukarar av eigedommen, kan styret krevje at leigaren blir fjerna etter reglane i tvangsfullbyrdelsesloven. Dersom styret klager til seksjonseigaren over vesentleg mislighald frå leigaren, vil passivitet frå seksjonseigaren si side kunne føre til pålegg om sal av seksjonen.

Departementet arbeider med ny eierseksjonslov

Departementet arbeider for tida med å lage ny eierseksjonslov. Lovproposisjon skal leggjast frem for Stortinget til hausten. Det spørsmålet representanten stiller vil bli vurdert i den lovproposisjonen.

Til orientering kan eg nemne at eit liknande forslag er fremma i Representantforslag 140 S (2014-2015) om endring i eierseksjonsloven – demokrati i sameier for å hindre spekulasjon i utleie og oppkjøp frå stortingsrepresentantane Jan Bøhler, Marianne Marthinsen, Marit Nybakk og Truls Wickholm.