Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:942 (2015-2016)
Innlevert: 20.04.2016
Sendt: 21.04.2016
Besvart: 27.04.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil statsråden vurdere eventuelle konsekvenser for beregningsgrunnlaget av dagpenger, i samband med sak om pleiepenger og omsorgslønn?

Begrunnelse

Med økende arbeidsledighet er de stadig flere mottakere av omsorgslønn og eller arbeidsgodtgjørelse for fosterforeldre som opplever å bli arbeidsledige. For en del av disse er det en overraskelse at de offentlige ytelsene inngår i beregningsgrunnlaget for dagpenger.

At beregningsgrunnlaget for dagpenger inkluderer slike ytelser kan potensielt gi lavere rekruttering av f.eks. fosterhjemsforeldre. Siden beregningsgrunnlaget for dagpenger er basert på stillingsprosent, ikke lønn, vil dette også kunne slå forskjellig ut avhengig av hvilken inntekt fosterforeldrene har. Det bør derfor gjøres en vurdering av hvordan dette slår ut.

Rekruttering av fosterhjem er en kontinuerlig prosess, hvor det er grunnleggende at man til enhver tid har nok fosterhjem til å dekke behovet. Rundt omkring i Norge venter det som oftest mange barn på fosterhjem. Mangelen er ofte stor, og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) opplever til tider at problemet med rekruttering øker i omfang. Bufetet og de ideelle fosterhjemsorganisasjonene forsøker derfor å gjøre det enklest mulig for fosterhjem. En del av dette arbeidet er å gjøre ordningene så gode som mulige.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Slik jeg forstår spørsmålet og begrunnelsen dreier saken seg om hvorvidt godtgjørelse til fosterforeldre (arbeidsgodtgjørelsesdelen) og omsorgslønn skal inngå i beregningsgrunnlaget for dagpenger og eventuelle konsekvenser av graderingsregelverket for dagpenger. Jeg ser at det vises til sak om omsorgslønn og pleiepenger i spørsmålet, men det er en annen sak som ikke er relevant i denne sammenheng.

Fosterhjemsgodtgjørelsen består av en arbeidsgodtgjørelse og en utgiftsdekning. Arbeidsgodtgjørelsen utbetales som lønnsinntekt, er pensjonsgivende og inngår i beregningsgrunnlaget ved opptjening av dagpenger. Tilsvarende gjelder for omsorgslønn, som i utgangspunktet er å regne for lønnet arbeid. Omsorgslønn kan tilstås pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid og inngår også som en del av dagpengegrunnlaget. Fordelen med at arbeidsgodtgjørelse og omsorgslønn er pensjonsgivende, skattepliktig inntekt er nettopp at ytelsene dermed også gir rett til opptjening av trygderettigheter og pensjon, noe blant annet Fosterhjemsforeningen har vært opptatt av.

Dagpenger skal gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet og krever at arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent. Det er også et vilkår at man er reell arbeidssøker, dvs. aktiv arbeidssøker og disponibel for ethvert jobbtilbud, hvor som helst i landet. Dagpengene blir gradert (avkortet) forholdsmessig etter antall arbeidede timer, og for dagpengemottakere som arbeider mer enn 50 prosent av vanlig arbeidstid, faller dagpengene bort. Graderte dagpenger skal kompensere for arbeidsinntekt som faller bort på grunn av delvis arbeidsledighet og på den måten sikre delvis arbeidsledige inntekt i den tiden det tar å skaffe nytt arbeid. Det skal samtidig motivere til aktiv jobbsøking.

Arbeidsgodtgjørelse og omsorgslønn blir som nevnt utbetalt som lønnsinntekt. Det betyr at dagpengene graderes mot arbeidsgodtgjørelse og omsorgslønn ved at de omregnes til arbeidstimer, basert på høyeste avlønning for barnehageassistenter i kommunen. Hvor mange timer dette utgjør per meldeperiode avhenger av størrelsen på godtgjøringen og barnehageassistentlønnen i vedkommende kommune. Slik kan for eksempel et oppdrag som fosterforeldre føre til en gradering (avkorting) av dagpenger.

Jeg forstår at man kan reagere på at dagpenger til fosterforeldre blir avkortet som følge av arbeidsløshet, og at graderingsreglene kan virke urimelige. Det er i denne forbindelse både fordeler og ulemper ved at arbeidsgodtgjørelse (og omsorgslønn) blir regnet som pensjonsgivende inntekt. Dersom arbeidsgodtgjørelsen til for eksempel fosterforeldre ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for dagpenger, vil det få som konsekvens at mange fosterforeldre vil få et lavere beregningsgrunnlag ved arbeidsledighet og et lavere pensjonsgrunnlag.

Generelt er det lite ønskelig å gi særregler for enkeltgrupper. Både fordi det er krevende å begrunne noen enkeltgruppers særbehov fremfor andres, og fordi unntak generelt fører til et mindre oversiktlig regelverk. Unntak øker også risikoen for uthuling av de grunnleggende vilkårene i dagpengeordningen, blant annet om tap av arbeid og inntekt og om å være fullt disponibel for arbeidsmarkedet.

Regjeringen er imidlertid opptatt av å gi gode rammebetingelser, veiledning og støtte til familier som påtar seg det viktige samfunnsoppdraget det er å være fosterforeldre. Barne- og likestillingsministeren har nylig levert en stortingsmelding om dette temaet. Regjeringen har videre signalisert at den vil gå gjennom de ulike inntektssikringsordningene i folketrygden, med sikte på at det skal lønne seg å arbeide. En del av dette vil omfatte en generell gjennomgang av graderingsreglene.