Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:957 (2015-2016)
Innlevert: 22.04.2016
Sendt: 22.04.2016
Besvart: 29.04.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hvilke grep og virkemidler mener statsråden må tas i bruk for å rette opp i svikt og mangler som påpekes i blant annet Stavanger Aftenblads artikkelserie om den såkalte Glassjenta, og hvordan vil statsråden legge til rette for at Stortinget kan ta sitt overordnede ansvar for å sikre alle barn en trygg oppvekst?

Begrunnelse

Stavanger Aftenblad har gjennom en rekke artikler om en 15 år gammel jente avdekket uholdbar forvaltningspraksis og lovbrudd innen både norsk barnevern, ungdomspsykiatri og politi. «Glassjenta» er Aftenbladets historie om en jente som gjennom oppveksten er blitt forsømt av nære foresatte, men også av det offentlige. Aftenbladet har vist at alt fra helsestasjon til barnevern, skole, politi, legevakt, sykehusavdelinger og barne- og ungdomspsykiatrien har sviktet denne jenta. Dessverre er det liten grunn til å tro at denne type svikt i den offentlige omsorgen for sårbare barn bare gjelder denne jenta. Det er dokumentert feil og mangler på alle nivåer; kommunalt, fylkeskommunalt og statlig i barnevernet som tyder på at systemet kan svikte, selv om den enkelte barnevernspedagog, helsearbeider, politi eller lærer gjør en stor innsats. Feil innen tjenestene, mangelfull faglig kompetanse og mangelfullt samarbeid med andre tjenester er også blant annet dokumentert gjennom de seinere år av både Helsetilsynet, Riksrevisjonen og Flatø-utvalget.

Gjentatte ganger avdekkes dårlig samarbeid mellom skole, politi og ulike helse- og sosialtjenester ved alvorlig vold og mishandling/omsorgssvikt.

Skadete barn og deres hjelpere rammes av tunnelsyn innen fagområder, lov- og regelverk, organisering og budsjettering av tjenester.

Dette lettes ikke av intern uenighet mellom departementer, regioner, fylkeskommuner og kommuner om ansvarsfordeling, typer tiltak, tidsbruk, organisering og budsjetter. Stortinget har et overordnet ansvar for å sikre en trygg oppvekst for alle barn.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Det er vondt å høre om barn som har det vanskelig i barnevernet. Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker, og må derfor svare på et mer overordet nivå. Jeg legger stor vekt på betydningen av tidlig innsats og målrettet hjelp fra barnevernet. Videre er bruk av tvang på institusjon og flytting mellom institusjoner viktige tema i barnevernet. Økt kompetanse blant de ansatte i barnevernet er etter min vurdering også helt sentralt for å styrke kvaliteten i barnevernets arbeid. I tillegg til barnevernets egen håndtering av denne typen saker er også samarbeidet mellom barnevern og andre tjenester viktig.

Det er viktig at barnevernet tar lærdom av krevende saker og jeg er glad for at Karmøy kommune viser vilje til å lære av saken. Også det statlige barnevernet ved Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) region Vest tar saken på største alvor. Jeg er kjent med at det er opprettet tilsynssaker rettet mot barneverntjenestene i de berørte kommunene og mot helsevirksomheter i tre fylker. De involverte fylkesmennene samarbeider om gjennomføringen av tilsynet, og Fylkesmannen i Hordaland leder arbeidet.

Tiltak for et bedre barnevern

Det er gjennomført betydelige kvalitetsforbedringer i barnevernet de senere årene. Samtidig viser tilsyn, kartlegginger, forskning og medieoppslag at barnevernet fortsatt har et forbedringspotensial. En utfordring er blant annet at det er en del uønskede forskjeller mellom kommuner i barneverntilbudet, og at det også innad i Bufetat er uhensiktsmessige forskjeller. Viktige virkemidler for å videreutvikle norsk barnevern og sikre et jevnt, godt tilbud i kommunene er utvikling av nasjonale kvalitetssystemer, nasjonalt initiert kompetansebygging på ulike områder, sammen med utvikling av faglige anbefalinger.

Jeg er opptatt av at rettssikkerheten til barn i barnevernet skal bli ivaretatt på en god måte. En av mine viktigste oppgaver som barneminister er å sørge for at barnevernet i større grad involverer barn og unge. For å kunne følge opp barn som trenger hjelp fra barnevernet på en god måte, er det avgjørende at barn blir hørt og kan medvirke i avgjørelser om barnet. Fra 1. juni 2014 ble barns rett til medvirkning i barnevernet styrket. Det er nå presisert i barnevernloven at retten til medvirkning gjelder i alle forhold som berører barnet og at det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn har også mulighet til å ha med seg en særskilt tillitsperson.

Det er en viktig del av rettssikkerheten for barn i barnevernets omsorg at de har gode muligheter til å klage når de er misfornøyde med noe. Alle barn på institusjon kan klage til fylkesmannen. Barn kan klage uavhengig av alder og de kan klage på alle forhold. Klagen til fylkesmannen kan enten være skriftlig eller muntlig. Det følger av Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) at barna skal få veiledning og hjelp fra ansatte på institusjonen dersom de ønsker å klage. Jeg mener at dagens klageordninger er gode, men jeg vil gjerne vurdere om det er rom for forbedringer. Mitt departement har derfor startet et arbeid med berørte parter for å få gode innspill til mulige forbedringer.

Det gjøres mye godt arbeid i barnevernet, men vi vet at det kan skje feil. Det er viktig at barnevernet har gode rutiner for å unngå at feil skjer. Jeg jobber kontinuerlig for å få et bedre barnevern, og for at rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet skal være god.

Et viktig mål, blant annet i mye av den pågående aktiviteten i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), er å understøtte kommunenes arbeid med å utvikle kvaliteten i det kommunale barnevernet. Det arbeides samtidig mot at kommunene skal kunne overta flere oppgaver på barnevernsområdet. Målet er å sikre nødvendig kompetanse og nærhet til barn og familier for å komme tidligere inn med riktig hjelp, og slik forbygge omsorgssvikt og omsorgsovertakelser mer effektivt.

Kvalitetsutviklingsprogrammet er Bufetats strategi for å bidra til kvalitet i tjenestene og et godt barnevernstilbud i hele landet. De langsiktige målene for programmet er:

- Barn, ungdom og familier med behov skal få tilbud gjennom Bufetat til riktig tid

- Det skal være riktig kvalitet i alle tjenester som drives eller formidles gjennom Bufetat

- Fagutvikling og spesialisering skal bidra til kvalitetsutvikling

- Trygge og kompetente medarbeidere og ledere skal bidra til bedre kvalitet

- Etaten skal være preget av en lærende kultur og arbeide med kontinuerlig kvalitetsforbedring

- Etaten skal være tydelig og forutsigbar i samhandlingen med andre

- Etaten skal ha effektiv ressursbruk

I tråd med kvalitetsutviklingsprogrammet og rammer gitt av Stortinget gjennom behandling av Prop. 106 L (2012-2013) og de årlige budsjetter, har Bufetat gjennomført flere endringer for å sikre kvaliteten i tjenestene og et godt tilbud i hele landet. Nedenfor følger en kort beskrivelse av noen av disse:

- I 2011 innførte direktoratet kvalitetskriterier som fundamentet for å levere gode tjenester. Kriteriene gjelder for hele tjenesteapparatet i Bufetat, og ble gjennom Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven gjeldende for hele barnevernet.

- I 2012 innførte direktoratet målgruppedifferensiering i det statlige barnevernet, både i etatens generelle tjenestetilbud og i institusjonstilbudet. Differensieringen skal bidra til at barn og unge får riktig tilbud til riktig tid.

- I 2013 fastsatte direktoratet en faglig standard for akuttarbeid i Bufetat. Standarden, som følges av alle akuttenheter i etaten, skal sikre forutsigbarhet, medvirkning, god struktur, rolleavklaring og klare ansvarsområder.

- Fra 2013 har regionene i Bufetat implementert Handlekraft, et felles kompetansehevingsprogram om fysiske, psykiske og seksuelle overgrep for ansatte i barneverninstitusjoner og fosterhjemtjenester.

- I 2015 ble det nye digitale fagsystemet (BiRK) for barnevern tatt i bruk i Bufetat. Fagsystemet skal understøtte pågående arbeid med faglig standardisering i etaten, ivareta barns rettsikkerhet, bidra til kvalitet i tjenestene og sikre god datakvalitet.

- I 2015 vedtok direktoratet felles instruks for styring og kontroll i Bufetat. Instruksen tydeliggjør og dokumenterer oppgave- og ansvarsfordelingen mellom direktoratet, regionene og enhetene (institusjoner og familievernkontor).

- I 2015 etablerte direktoratet en inntaksfunksjon og en fosterhjemtjeneste i hver av Bufetats fem regioner, med tilhørende nasjonale rutiner.

- I 2015 ble Nasjonalt Inntaksteam fast etablert i Bufetat etter en prøveperiode på to år. Nasjonalt Inntaksteam skal kartlegge og innstille på tiltaksvalg for institusjon i henhold til barnevernslovens § 4-24 og 4-26, dvs. "atferdsplasseringer", samt sørge for resultatmålinger ved avslutning av institusjonsoppholdet. Det er en økende bevissthet om at kommunene ønsker plasseringer i geografisk nærhet av barnets bosted. I hvert enkelt tilfelle må det foretas en avveiing, i dialog med kommunalt barnevern, mellom riktig institusjonstilbud og geografisk nærhet.

- Som et ledd i videre standardisering av tiltaksapparatet, pågår det en utredning knyttet til vurdering av behovet for økt standardisering av omsorgsplasseringer i barnevernet.

- Familieråd er en anbefalt beslutnings- og medvirkningsmodell som benyttes i økende grad i kommunalt og statlig barnevern. Bufetat skal fortsette å bistå kommuner i implementeringen av denne modellen.

Tidlig innsats og riktig hjelp

Barnevernet skal gi rett hjelp til rett tid, og skal komme tidlig inn i familier som sliter. Da må andre som møter barn og foreldre, som barnehagen og helsestasjonen eller skolen, melde fra til barnevernet når de er bekymret. Kommer tiltaksapparatet tidlig inn, er det større sjanse for å hindre at en vanskelig situasjon blir verre. Jo lenger barn lever med omsorgssvikt, desto vanskeligere er det å finne tiltak som gir god nok hjelp. Dessverre hender det at hjelpen fra barnevernet kommer for sent.

Når barn får hjelp fra barneverntjenesten, må barnevernet i forkant utrede barnets omsorgssituasjon. En god utredning gir det beste grunnlaget for å gi den hjelpen barnet og barnets familie trenger. Jeg er opptatt av at barneverntjenesten har de rette virkemidlene for å komme tidlig inn. Et av tiltakene jeg har foreslått, og som nå er vedtatt, er at barneverntjenesten skal få større mulighet til å pålegge hjelpetiltak i familien. Slik kan barneverntjenesten gi hjelp i hjemmet tidligere, også i de tilfellene der foreldrene ikke ønsker hjelp. Formålet med lovendringen er å forbedre situasjonen til barnet og forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse.

Å avdekke systemsvikt og finne gode løsninger som kan gi barn og unge den hjelpen de trenger, er noe av det viktigste et samfunn kan gjøre. Det er et arbeid Regjeringen prioriterer høyt. Når det gjelder mulig forsømmelse fra foresatte, som det vises til i begrunnelsen for spørsmålet, vil jeg understreke at tidlig innsats og forebyggende arbeid gjennom styrking av familien og foresattes kompetanse er høyt prioritert. Regjeringen er godt i gang med en historisk satsing på familievernet. Familievernet er styrket med over 90 millioner kroner siden 2013. Videre ble det i 2014 innført en tilskuddsordning for foreldrestøttende tiltak i kommunene. Tilskuddet har gradvis økt og er i år på i overkant av 16 mill. kroner. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til tidlig hjelp for utsatte barn og familier ved å stimulere kommunene til å iverksette foreldrestøttende tiltak. Direktoratets tildelinger viser at foreldrestøttende tiltak brukes i mange sammenhenger – i barnehager, i barnevernet, ved helsestasjonene, overfor familier med minoritetsbakgrunn, og overfor flyktningfamilier.

Våren 2016 lanseres et pilotprosjekt der foreldreveiledningsprogrammet Nurse Family Partnership skal prøves ut. Dette er et internasjonalt anerkjent program med tett oppfølging av førstegangsfamilier som trenger ekstra støtte. Oppfølging skjer gjennom hjemmebesøk fra tidlig graviditet og frem til barnet fyller to år. Målsettingen er å forebygge omsorgssvikt, psykisk sykdom, og generelt bedre barns oppvekstsvilkår. Sandnes, Stavanger og Time kommuner i Rogaland er sammen med to bydeler i Oslo, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand, valgt ut til å være med i utprøving av programmet. Pilotprosjektet vil pågå over flere år, og skal evalueres. Satsingen på foreldrestøttende tiltak er et viktig virkemiddel som bidrar til å skape trygge foreldre og gode oppvekstsvilkår for barn og unge.

Kompetanse

Regjeringen legger opp til en bred og systematisk kompetansesatsing i det kommunale barnevernet. Kompetansearbeidet skal bidra til bedre kvalitet i barnevernets arbeid og styrke barnevernets samarbeid med andre tjenester. Utvikling av faglige anbefalinger for oppgaveløsningen i barnevernet skal gi grunnlag for mer forutsigbare prosedyrer og forløp i arbeidet med barn og ungdom, som også omfatter involvering av andre tjenester. Som del av kompetansearbeidet vil departementet også vurdere om dagens grunn- og videreutdanninger er tilstrekkelige for å dekke den kompetansen barnevernet trenger. I samarbeid med Kunnskapsdepartementet er vi i ferd med å vurdere innholdet i grunnopplæringene som kvalifiserer for arbeid i barnevernet. Arbeidet inngår i oppfølgingen av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis.

NOKUT, som er tilsynsmyndighet for høyere utdanning og fagskoler, vil i 2016 gjennomføre et målrettet tilsyn med de sosialfaglige utdanningene, blant annet med henblikk på arbeidslivsrelevans. Det settes også i gang et arbeid for å kartlegge hvilken kompetanse barneverntjenestene trenger for å løse sine oppgaver på en god måte.

Vi har også opprettet en videreutdanning i ledelse i barnevernet som starter denne våren. Institusjonsledere er en av målgruppene for utdanningen, og barns medvirkning og faglig utvikling av organisasjonen er noen av temaene som inngår i utdanningen.

Bruk av tvang på institusjon

Alle barn som blir plassert i barneverninstitusjon skal få forsvarlig omsorg og behandling. Barnets beste skal alltid være avgjørende og institusjonen skal sørge for at barna blir hørt og at synspunktene deres blir tatt på alvor. Institusjonen skal sørge for at de ansatte får opplæring i regelverket og i faglige metoder som reduserer behovet for å bruke tvang.

Barns rettigheter og bruk av tvang på barneverninstitusjoner er grundig regulert i lov og forskrift. Bruk av tvang skal så langt som mulig unngås. Fysisk tvangsbruk er ikke tillatt med mindre det er snakk om nødverge eller nødrett. All tvangsbruk må anses nødvendig og skal føres i tvangsprotokoll. Tvangsprotokollen skal forelegges fylkesmannen. Dette er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Noen ganger er det nødvendig for institusjonene å hente inn politihjelp for å håndtere truende eller farlige situasjoner på barneverninstitusjoner. De ansatte ved institusjonen foretar en konkret vurdering av behovet for tvang i hvert enkelt tilfelle.

Fylkesmannen fører tilsyn med barneverninstitusjonene. Formålet med tilsynet er å påse at beboerne får forsvarlig omsorg og behandling og at regelverket blir fulgt. Alle beboerne skal få tilbud om å snakke med fylkesmannen. Det blir gjennomført minst to eller fire institusjonsbesøk hvert år (to for omsorgsinstitusjoner, fire for atferdsinstitusjoner). Dersom Fylkesmannen finner at institusjonen drives uforsvarlig, kan institusjonen få pålegg om å rette opp forholdene eller pålegg om nedleggelse. Tilsyn blir ikke lukket eller avsluttet før forholdene er rettet opp. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsynet både med barnevernvirksomheten i kommunene og med barneverninstitusjonene.

Flytting

Det er et mål at barn i barnevernet ikke skal flytte unødvendig. Dette gjelder både for barn i barneverninstitusjoner og i fosterhjem. Noen ganger er det likevel best for barnet å flytte, for eksempel om institusjonen ikke har riktig kompetanse. Det er også ofte et mål at barn skal kunne være på en institusjon i nærheten av familie og nettverk. Det skal foretas en grundig vurdering av hvilken institusjon som best kan ivareta det enkelte barn. Det kan være flere grunner til at et barn blir plassert på en barnevernsinstitusjon som ikke er i nærheten av familie og nettverk. I noen tilfeller kan det være best for barnet å flytte unna et skadelig miljø. I andre tilfeller finnes det ikke en egnet institusjon eller ledige plasser på en institusjon i nærheten.

I 2012 ble det tatt inn et nytt punkt i forskrift om offentlige anskaffelser; § 1-3 annet ledd bokstav k. En av konsekvensene av endringen i anskaffelsesregelverket er at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet står friere ved gjennomføring av konkurranser om kjøp av plasser i barneverninstitusjoner og på omsorgssentre, og at momenter som Bufetats behov for geografisk spredning helt ned til kommunenivå i stor grad kan hensyntas ved tildeling av kontrakt. Dette, sammen med mer dynamiske kontrakter hvor antallet plasser kan reforhandles, gjør at direktoratet i større grad kan tilpasse kontraktene til det løpende behovet for institusjonsplasser.

I nylig avsluttet konkurranse, samt i pågående konkurranse, har direktoratet sagt følgende om tildeling av kontrakter: "Barn skal få nødvendig hjelp til rett tid, jfr. bvl § 1-1. Formålet med konkurransen er å sikre at Bufetats regioner har rammer som sikrer ivaretagelse av bistandsplikten, jfr. barnevernlovens § 2-3. Bufetats bistandsplikt innebærer at den enkelte region må sikre at den har tilbud med tilstrekkelig kapasitet, kvalitet og sammensetning slik at barn kan få den hjelpen de har behov for. Dette vil være førende i tildelingen av avtaler."

Samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern

Tre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjoner og halvparten av barn i fosterhjem har psykiske lidelser. Dette er alvorlig og understreker viktigheten av et godt samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern. For å styrke barn i barnevernets tilgang til psykisk helsehjelp har helseministeren og jeg iverksatt en rekke felles tiltak. Tiltakene gjennomføres av våre to direktorat, og i løpet av høsten 2016 vil vi motta en rapport med oppsummering av det som er gjennomført og anbefalinger om videre prioriteringer. Nedenfor følger en kort beskrivelse av noe av det som så langt er gjennomført:

- I 2014 ble det etablert et samarbeidsforum mellom representanter for barnevern, psykisk helse, brukerorganisasjoner og kommuner. Forumet gir råd og innspill om felles oppgaver for barneverntjenester og psykiske helsetjenester for barn og unge.

- Bufdir og Helsedirektoratet ga i september 2015 ut retningslinjene "Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste."

- De to direktoratene er i ferd med å utvikle et opplæringsprogram for ansatte i barneverninstitusjoner om psykisk helse.

- Direktoratene ser på hvordan barn i barnevernsinstitusjon skal sikres nødvendig utredning og behandling for psykiske lidelser og rusavhengighet.

- Det er etablert strukturer og rutiner for samarbeid i alle regioner. Disse skal bidra til å sikre godt samarbeid om øyeblikkelig hjelp, henvisninger, utredning, behandling og oppfølging.

- Direktoratene har nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe som allerede har fremmet to forslag som nå er under vurdering. Et av disse er etablering av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk(BUP)-team rettet mot barnevernsinstitusjoner. Dette prøves nå ut i Helse Sør-Øst. De har også foreslått institusjonslege med medisinsk vurderings- og behandleransvar for barn i barnevernsinstitusjoner.

- I Nord-Trøndelag og Vest-Agder er modeller for styrket samarbeid mellom psykisk helsevern og barnevern under utprøving.

- For å sikre at barn på barnevernsinstitusjon får nødvendig helsehjelp skal institusjonene ha en egen "helseansvarlig" for samarbeid med primær- og spesialisthelsetjenesten lokalt. Rollen til den helseansvarlige presiseres i en retningslinje som vil bli tatt i bruk i løpet av våren. Helsedirektoratet vurderer nå om det på tilsvarende måte bør være barnevernsansvarlige ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Dette prøves nå ut i Helse Sør-Øst.

- Helse- og omsorgsdepartementet går nå i gang med å lage pakkeforløp for psykisk helse og rus. Disse skal gi større forutsigbarhet for pasienter som venter på utredning og behandling og bedre samarbeidet mellom ulike hjelpeinstanser. Et av pakkeforløpene har barn i barnevernsinstitusjon som målgruppe.

Øvrig samarbeid mellom tjenester for barn og unge

Både i 2014, 2015 og 2016 er det bevilget 10 mill. kroner over statsbudsjettet til tiltak som skal styrke skole- og utdanningssituasjonen for barn i barnevernet. Formålet med denne satsingen er å skape en bedre skole- og utdanningssituasjon for barn i barnevernet, slik at flere fullfører videregående opplæring og tar høyere utdannelse. Igangsatte og planlagte tiltak i skolesatsingen skal stimulere til økt samhandling mellom barnevernet og skolesektoren og bidra til økt bevissthet om betydningen av faglig og sosial mestring for barn i barnevernet.

Satsingen inneholder en rekke tiltak og gjennomføres av Bufdir i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Så langt er det blant annet gjennomført dialogkonferanser i alle landets fylker og utarbeidet en digital veileder for samarbeid mellom skole og barnevern. Direktoratene er videre i ferd med å sammenstille relevant statistikk på barneverns- og utdanningsfeltet, og er også i ferd med å utarbeide et eget opplæringsprogram for ansatte både i barnevernet og i skolen.

I tillegg jobber jeg, sammen med kunnskapsministeren, for å sikre ungdommer som er plassert i fosterhjem eller barneverninstitusjon etter barnevernloven rett til inntak til videregående opplæring uavhengig av ordinære søknadsfrister.

For å styrke kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med utsatte barn og unge under 24 år, har Kunnskapsdepartementet, sammen med Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og mitt departement innledet 0-24-samarbeidet. Målet med samarbeidet er å sørge for at flere barn og unge utvikler god helse, gjennomfører videregående opplæring og gis det nødvendige grunnlaget for en god tilknytning til arbeidslivet. Samarbeidet skal avdekke felles utfordringer og fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge. For at kommunene skal lykkes i arbeidet, må de ulike kommunale tjenestene, som helsestasjon, barnehage, barnevern, skole og NAV, tilby bedre tverrfaglige tjenester.

Kommunenes viktige rolle

Kommunene har en avgjørende rolle i arbeidet med å skape helhetlige tjenester for utsatte barn og familier. Et forslag til en kvalitets- og strukturreform for barnevernet er nå på høring. Et viktig element i forslaget er at kommunene skal gis et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Ved å samle flere oppgaver på ett forvaltningsnivå, vil forutsetningene for koordinering og sammenheng mellom tjenester bli bedre. Mange kommuner er allerede i dag svært dyktige til å utnytte de ressursene de har, gjennom å etablere tilbud og samhandlingsformer som favner bredt og motvirker at enkelte grupper faller utenfor. De strukturelle endringene som foreslås, skal gi kommunene bedre muligheter og sterkere insentiver til å bygge opp forebyggende og helhetlige tilbud.

Det gjøres mye godt arbeid i barnevernet, men det er også rom for forbedringer. Barnevernet får ofte kritikk, for å ha grepet inn for tidlig, på feil måte, eller fordi de kommer for sent inn. Regjeringen har gitt Statens helsetilsyn i oppdrag å gjennomgå et større utvalg akuttsaker og saker om omsorgsovertakelse. Både saksbehandlingen i barnevernet, det sakkyndige arbeidet og behandlingen i fylkesnemnda skal gjennomgås. Enkeltsakene kan samlet gi informasjon om hva som eventuelt svikter og hvorfor svikt oppstår. Gjennomgangen kan gi verdifull kunnskap som kan komme til nytte i arbeidet med å videreutvikle barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet utarbeider nå et mandat for oppdraget, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsetilsynet.

Stortingets overordnede ansvar

Departementet har det siste året lagt fram en rekke meldinger for Stortinget på områder som berører barn og unges oppvekstforhold. Nedenfor følger en kort beskrivelse av de viktigste meldingene på området:

Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg — Fosterhjem til barns beste

Meldingen omhandler fosterhjemsomsorgen i Norge. Regjeringen ønsker en fosterhjemsomsorg som gir barn og unge den omsorg og støtte de trenger for å utvikle sine evner og bli selvstendige voksne. Et sentralt mål med meldingen er å legge grunnlaget for en videreutvikling og kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen. Rekruttering, veiledning, oppfølging og rammebetingelser er blant temaene som drøftes i meldingen.

Prop. 72 L (2014-2015) Endringer i barnevernloven (utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak) Stortinget endret våren 2016 barnevernloven for å gi barneverntjenesten større adgang til å gi nødvendige hjelpetiltak til barn og foreldre også uten foreldrenes samtykke. Formålet med lovendringen er å bedre situasjonen til barnet og forbygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse.

Utvalg som skal gjennomgå alvorlige saker

Høsten 2015 satte Regjeringen ned et utvalg som skal gjennomgå saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Utvalgets oppgave er å avdekke hvorvidt, eventuelt i hvilken grad og på hvilken måte, det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparats håndtering av disse sakene. I henhold til mandatet skal utvalget blant annet se på hvordan svikt kan oppstå mellom og i samspill mellom ulike etater, sektorer og nivåer. I lys av erfaringer med utvalgets arbeid, skal det blant annet vurderes om det er hensiktsmessig å etablere en permanent undersøkelseskommisjon for alvorlige saker.

Regjeringen har nå et lovforslag til behandling i Stortinget, der det foreslås en midlertidig lov som skal gi utvalget tilgang til taushetsbelagt informasjon. Forslaget innebærer at offentlige myndigheter – skolen, barnevernet, helsestasjonene, politiet, familievernet osv. – uhindret av lovbestemt taushetsplikt skal kunne gi de opplysninger til utvalget som er nødvendig for at utvalget skal kunne utføre sine oppgaver. Dette gir en mulighet til å sammenstille informasjon fra ulike tjenester, slik at samarbeidsrelasjoner og kommunikasjon mellom tjenester m.m. kan analyseres.



Opptrappingsplan mot vold

Informasjonsflyt og samarbeid vil også kunne sees inn i arbeidet med å fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep (Anmodningsvedtak 623, 8. juni 2015, Innst. 315 S (2014-2015)). Regjeringen er godt i gang med dette arbeidet.

Meld. St. 24 (2015-2016) Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter

Barnets rett til en god oppvekst er sentralt. Meldingen understreker behovet for en tilgjengelig familieverntjeneste av høy kvalitet med vekt på forebygging. Det skal utvikles god og relevant foreldrerådgivning rettet mot både småbarns- og storbarnsforeldre. Videre omtales trygt foreldreskap, fleksibilitet i de familiepolitiske ordningene og målrettet arbeid overfor lavinntektsfamilier.

Kommende proposisjon om oppgaveansvaret i barnevernet

Det overordnede målet med forslagene som nå er på høring, er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats overfor utsatte barn og familier. Valg av tiltak skal i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets og familiens situasjon. Det er også departementets mål å gi barnevernet et samlet kvalitetsløft, gjennom nasjonale satsinger og utvikling av felles kunnskap om hva som er godt barnevernfaglig arbeid. Med bakgrunn i forslagene som nå er på høring, tar jeg sikte på å legge frem en lovproposisjon om endringer i barnevernet våren 2017.

Høringsnotatet må ses i sammenheng med Meld. St. 17 (2015-2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste som ble lagt fram 4. mars 2016. Forslagene i høringsnotatet må videre ses i sammenheng med Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet som trer i kraft 1. april 2016 i tre kommuner (Alta og Røyken samt Nøtterøy i samarbeid med Tjøme). Formålet med forsøket er å innhente kunnskap om erfaringer med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet. Gjennomgangen av ansvarsdelingen mellom stat og kommune er for øvrig varslet i Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner.

Slik denne gjennomgangen og oversikten viser har Stortinget god anledning til å bidra til å gi barn en trygg oppvekst bl.a. gjennom behandling av meldinger på området og gjennom behandling av de årlige budsjettproposisjonene.