Svar
Monica Mæland: Sjøfartsdirektoratet arbeider med sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier på fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. I 2013 fastsatte Sjøfartsdirektoratet nytt regelverk for fiskefartøy under 15 meter etter en omfattende høringsprosess, og var et kompromiss mellom Sjøfartsdirektoratet og Norges Fiskarlag.
Det nye regelverket innebærer blant annet at fiskefartøy mellom 9 og 10,67 meter skal ha fartøyinstruks og kontrolleres hos et av Sjøfartsdirektoratets godkjente foretak. Kontrollen er innført av hensyn til sikkerheten til mannskapet og fartøyet, og skal sikre at fiskefartøyene har en felles sikkerhetsstandard. Fartøyinstruksen er et dokument som bekrefter dette.
Bakgrunnen for det nye regelverket var blant annet at ulykkesstatistikkene for fiskefartøy viste at en stor andel av ulykkene skjedde i flåtegruppen mellom 8 meter og 10,67 meter. Sjøfartsdirektoratet har siden 2005 kartlagt sikkerhetsstandarden for fartøy under 10,67 meter med spørreskjema og uanmeldte tilsyn. Kartleggingen avdekket at store deler av denne flåten ikke oppfylte gjeldende krav i regelverket som var svært viktige for å ivareta sikkerheten til mannskapet og fartøyet. Resultatene fra tilsynene viste også at fartøy som er underlagt periodiske kontroller holder høyere sikkerhetsstandard og er sjeldnere involvert i alvorlige ulykker enn fartøy som ikke er underlagt periodisk kontroll. Både Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) og tidligere den faste havarikommisjonen for ulykker i fiskeflåten påpekte behovet for en revisjon av regelverket, blant annet på bakgrunn av ulykkesomfanget i flåtegruppen.
Det er om lag 1450 fiskefartøy med lengde mellom 9 og 10,67 meter. De nye reglene omfatter et stort antall fiskefartøy, og en betydelig del av flåten består av eldre fartøy. Det er derfor lagt opp til en ordning der kravet om kontroll og fartøyinstruks innfases over flere år (2016 - 2021). Fristen for kontroll avhenger av når fartøyet er bygget og fartsområde. De eldste fartøyene, bygget før 1970, som kun opererer i fjordfiske, vil først få krav om fartøyinstruks og dermed årsgebyr i 2021. Krav om kontroll, fartøyinstruks og årsgebyr ble innført for den første gruppen av fartøy i 2016. Kravet er imidlertid ikke nytt for næringen ettersom Sjøfartsdirektoratet allerede i 2011 hadde forslaget til nytt regelverk på høring, og reglene ble fastsatt i 2013. Dette har gitt fartøyeiere mulighet til å forberede seg på de nye kravene.
Alle norske sertifikatpliktige skip har betalt årsgebyr siden 1996. Fartøyinstruks er likestilt med sertifikat, og fartøy med krav om fartøyinstruks må derfor også betale årsgebyr. Årsgebyr er således ikke noe nytt som er innført. Det er likevel nytt for fiskere med fartøy mellom 9 og 10,67 meter som følge av at det ble innført krav om fartøyinstruks for denne flåtegruppen i 2016. Før 2016 var det kun fartøy ned til 10,67 meter som hadde krav om fartøyinstruks.
Årsgebyret skal dekke Sjøfartsdirektoratets kostnader ved godkjenning og revisjon av godkjente foretak, veiledning til disse og redere, uanmeldte tilsyn m.m.
I likhet med for andre fartøytyper (lasteskip, passasjerskip og lektere) blir gebyret for fiskefartøy beregnet ut ifra lengden på fartøyet. Dette gjelder også for fiskefartøy over 10,67 meter som har vært underlagt krav om årsgebyr i mange år. Under prosessen som ledet frem til nytt sikkerhetsregelverk for den minste fiskeflåten var det ikke en del av diskusjonen å behandle denne fartøygruppen annerledes enn andre fartøyer, bl.a. fiskefartøy over 10,67 meter. Det vurderes som komplisert å differensiere avgiften etter omsetning. En slik differensiering vil innebære et helt nytt gebyrsystem ulikt det som eksisterer for andre fartøystyper.
Årsgebyret er kr. 3341,- for fartøy mellom 9 og 10 meter og kr. 5011,- for fartøy mellom 10 og 15 meter.