Marianne Aasen (A): Mener statsråden at arbeid og aktiviteter som har til hensikt å påvirke egne rammebetingelser hører under begrepet politikk og i så fall, hvorfor kvalifiserer ikke slikt arbeid til å bli godkjent som politisk fravær?
Begrunnelse
En av skolens oppgaver er å drive opplæring og legge til rette for demokrati og forberede elevene på at de skal være aktive samfunnsmedlemmer. Derfor er det slik at rektor skal stryke inntil ti dager fravær som skyldes at elevene har vært borte på grunn av politisk fravær; definert som politisk arbeid i partier og organisasjoner eller arbeid som tillitsvalgt.
I arbeidslivet opererer partene med begrepet politisk streik. Retten til politisk streik er hjemlet i Hovedavtalens bestemmelser, hvor det i eksempelvis NHO/LOs hovedavtale åpnes for streik av begrenset varighet. Det er altså lovlig å legge ned arbeidet hvis man skal demonstrere mot politiske myndigheters beslutning eller for å påvirke myndighetene til å ta et bestemt standpunkt i en sak. Politisk streik kan også være rettet direkte mot ledelsen i en bedrift.
Elevenes rett til å aksjonere på tilsvarende vis er ikke den samme, i alle fall ikke for alle. På en del skoler og i noen fylkeskommuner anser man ikke aktivitet knyttet opp til å påvirke rammebetingeler for egen skolehverdag til å kunne kvalifisere til å være politisk fravær. En slik "politisk streik" må organiseres og gjennomføres etter skoletid, hvis ikke blir det ugyldig fravær slik en del tolker det.
Det er bra at det finnes mulighet til politisk fravær i Norge. Og internasjonalt skårer vi også bra i undersøkelser som måler elevenes demokratiske kompetanse. Dette bør være en del av et ekte demokrati, med medbestemmelsesrett og det bør legges til rette for å kunne organisere slik politisk virksomhet, og det på samme vis i alle fylker og ved alle skoler.