Skriftlig spørsmål fra Martin Henriksen (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1026 (2015-2016)
Innlevert: 02.05.2016
Sendt: 02.05.2016
Besvart: 11.05.2016 av næringsminister Monica Mæland

Martin Henriksen (A)

Spørsmål

Martin Henriksen (A): Hva vil regjeringen gjøre for å utvikle gode rammer og bærekraftig regulering av hvalturismen i Norge?

Begrunnelse

Hvalturisme har de siste årene hatt betydelig vekst i Norge, og utgjør en stor næringsmulighet særlig i Nord-Norge. Dersom potensialet i opplevelsesbaserte reiselivsprodukter som hvalturisme skal utvikles med nye arbeidsplasser og inntekter, må man arbeide for at veksten skjer på en kunnskapsbasert, etisk og bærekraftig måte.
Hvalturismen i Norge er foreløpig lite koordinert, og opererer ofte i samme område som andre aktører og næringsinteresser.
Gjennom det internasjonale forskningsprosjektet Arctic Encounters har norske forskere ved UiT sett på utviklinga av hvalturisme i Norge og Island.
På Island har det vært større politisk oppmerksomhet om rammebetingelsene for hvalturisme enn i Norge, og for reiseliv generelt. På Island er det nå bare den blå lagunen som selger flere billetter enn hvalsafari, som nå er den nest største turistattraksjonen, og i fjor ble det i fjor solgt 270 000 hvalturer, mot til sammen cirka 25 000 i Norge. På Island har næringen utviklet nasjonale retningslinjer innenfor hvalturismen som alle operatørene følger.
For å sikre vekst i hvalturismen i Norge samtidig som bærekraft ivaretas er det nødvendig med en god strategi for hvordan turismen skal organiseres, utformet i samarbeid med reiselivsaktørene, forskningsmiljøer og andre næringsinteresser.
Gjennom felles reguleringer eller retningslinjer, som på Island, kan man sikre kvaliteten på produktene og at etikken overfor hvalene blir ivaretatt.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om norsk reiselivspolitikk i løpet av 2016. Bærekraft som konkurransefortrinn vil være blant flere viktige temaer som løftes fram i meldingen.
Regjeringen vil føre en bred og helhetlig næringspolitikk som skal ta vare på og utvikle Norges konkurransefortrinn. Det største konkurransefortrinnet norsk reiselivsnæring har internasjonalt, er fremdeles opplevelser knyttet til naturen og fjordene, men reiselivsnæringen opplever også en økende etterspørsel etter by -og kulturopplevelser.
For Norge som turistnasjon er arbeidet med bærekraftig reiseliv strategisk viktig. Norge betraktes av mange som et foregangsland når det gjelder miljø og bærekraft, og gjestene forventer å oppleve reiselivsprodukter som gjenspeiler dette når de reiser i Norge.
Reiselivsnæringen gir mange arbeidsplasser og bidrar til lokal utvikling både i byene og i distriktene. Arbeidet knyttet til utviklingen av bærekraftige reisemål legger til rette for en mer konkurransekraftig reiselivsnæring som vil gi økt verdiskaping i og rundt reiselivsnæringen og økt lønnsomhet for reiselivsnæringens aktører i hele landet.
Internasjonal kartlegging av og forskning om hvalsafari har medført at den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC) har engasjert seg i arbeidet med prinsipper og retningslinjer for hvalsafari. Dette har vært viktig for regulering av hvalsafari flere steder i verden. Tiltakene omfatter blant annet grenser for antall båter, hastighet, avstand til hvalene og tidsbruken ved hvalene.
UiT/Arctic Encounters viser til at Island fikk på plass nasjonale retningslinjer for hvalturismen i 2015, og at dette tok ti år å utvikle. Videre er det fremhevet at hvalturisme er den nest største turistnæringen på Island og at det selges ti ganger så mange hvalturer der som i Norge. Dette er interessant for norsk reiseliv, men situasjonen er ikke direkte sammenlignbar. I Norge inngår hvalturisme i et bredere spekter av opplevelsesbaserte reiselivsprodukter enn på Island.
Hvorvidt det er behov for nasjonale retningslinjer i Norge, er det på denne bakgrunn for tidlig å si noe sikkert om. Næringen har et selvstendig ansvar, og bør selv stille spørsmål ved om den er godt nok organisert og dermed rustet til å ta ansvar for videre, ansvarlig vekst. Regjeringen vil imidlertid følge utviklingen og gjennom virkemiddelapparatet fortsette å oppfordre norske reiselivsbedrifter til å opptre forsvarlig og bærekraftig i sin utnyttelse av natur- og friluftslivsressurser, og at dette skjer i samråd med andre aktører og næringsinteresser.