Ketil Kjenseth (V): Har statsråden gitt føringer om at helseforetak eller selskaper eid av disse kan gjennomføre høringer og vedtak som angår lokal akuttberedskap på kortere tid enn 6 uker, og kan statsråden redegjøre for hvilke flyplasser i Finnmark som ikke kan ta ned et jetfly?
Begrunnelse
Luftambulansetjenesten ANS, eid av de fire regionale helseforetakene, har hatt ute på høring «Strategidokument – Ambulanseflytjenesten 2019-30». Ett av alternativene som drøftes, igjen, er å gjøre strukturelle endringer i luftambulansetjenesten i nord – hvor ett av alternativene er å erstatte ett av ambulanseflyene stasjonert i Alta med et jetfly stasjonert i Tromsø eller på Gardermoen. Tilsvarende debatt pågikk også i 2012, etter at Altaposten gjorde lokalpolitikere og administrasjonen i Alta kommune oppmerksom på den daværende utredningen.
Et jetfly har kapasitet og er sertifisert for å kunne betjene Svalbard, hvilket er en viktig vurdering å hensynta. Jetflyet vil imidlertid ikke kunne lande på de fleste flyplassene i Finnmark, som har for korte banelengder. Ifølge høringen og den korte høringsfristen, var det planlagt å ta en beslutning 25. april. I følge en uttalelse til Altaposten fra kommunikasjonsrådgiver Knut Haarvik i Luftambulansetjenesten ANS, er beslutningen utsatt til 23. mai.
Hensynet til at Alta ikke har sykehus og i liten grad har akuttfunksjoner, er viktig. I tillegg betjener dagens to fly også andre deler av Finnmark. Det må være en forutsetning for eventuelle strukturelle endringer i ambulanseflytjenesten i nord at akuttberedskapen i Alta og Finnmark for øvrig ikke svekkes.
Undertegnede er opptatt av å styrke dialogen og balansen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Særlig gjelder dette ved endringer i akuttberedskapen som påvirker kommunenes oppgaver, kapasitet, kompetanse og økonomi. Vi ser stadig eksempler på at sykehusforetak og/eller datterselskaper gjennom utredninger med lite kommunal involvering og korte frister påtar seg et samfunnsansvar som løper ut over deres primære funksjon. Dette skaper utfordringer for kommunene, som i mange tilfeller hverken sitter på utredningskapasitet eller juridisk kapasitet til å forhandle med sykehusforetak om endringer i ansvars- og oppgavefordeling. For kommunene endrer også inntektssystemet seg mye langsommere enn den mer behandlingsrettede finansieringen av sykehusene, noe som gjør at tidsperspektivet for endringer ofte blir svært asynkront. I dette tilfellet gjelder det at mange kommuner og innbyggere kan bli berørt, dersom ambulanseflykapasiteten fra Alta halveres.