Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1004 (2015-2016)
Innlevert: 27.04.2016
Sendt: 28.04.2016
Besvart: 11.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Har statsråden gitt føringer om at helseforetak eller selskaper eid av disse kan gjennomføre høringer og vedtak som angår lokal akuttberedskap på kortere tid enn 6 uker, og kan statsråden redegjøre for hvilke flyplasser i Finnmark som ikke kan ta ned et jetfly?

Begrunnelse

Luftambulansetjenesten ANS, eid av de fire regionale helseforetakene, har hatt ute på høring «Strategidokument – Ambulanseflytjenesten 2019-30». Ett av alternativene som drøftes, igjen, er å gjøre strukturelle endringer i luftambulansetjenesten i nord – hvor ett av alternativene er å erstatte ett av ambulanseflyene stasjonert i Alta med et jetfly stasjonert i Tromsø eller på Gardermoen. Tilsvarende debatt pågikk også i 2012, etter at Altaposten gjorde lokalpolitikere og administrasjonen i Alta kommune oppmerksom på den daværende utredningen.

Et jetfly har kapasitet og er sertifisert for å kunne betjene Svalbard, hvilket er en viktig vurdering å hensynta. Jetflyet vil imidlertid ikke kunne lande på de fleste flyplassene i Finnmark, som har for korte banelengder. Ifølge høringen og den korte høringsfristen, var det planlagt å ta en beslutning 25. april. I følge en uttalelse til Altaposten fra kommunikasjonsrådgiver Knut Haarvik i Luftambulansetjenesten ANS, er beslutningen utsatt til 23. mai.

Hensynet til at Alta ikke har sykehus og i liten grad har akuttfunksjoner, er viktig. I tillegg betjener dagens to fly også andre deler av Finnmark. Det må være en forutsetning for eventuelle strukturelle endringer i ambulanseflytjenesten i nord at akuttberedskapen i Alta og Finnmark for øvrig ikke svekkes.

Undertegnede er opptatt av å styrke dialogen og balansen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Særlig gjelder dette ved endringer i akuttberedskapen som påvirker kommunenes oppgaver, kapasitet, kompetanse og økonomi. Vi ser stadig eksempler på at sykehusforetak og/eller datterselskaper gjennom utredninger med lite kommunal involvering og korte frister påtar seg et samfunnsansvar som løper ut over deres primære funksjon. Dette skaper utfordringer for kommunene, som i mange tilfeller hverken sitter på utredningskapasitet eller juridisk kapasitet til å forhandle med sykehusforetak om endringer i ansvars- og oppgavefordeling. For kommunene endrer også inntektssystemet seg mye langsommere enn den mer behandlingsrettede finansieringen av sykehusene, noe som gjør at tidsperspektivet for endringer ofte blir svært asynkront. I dette tilfellet gjelder det at mange kommuner og innbyggere kan bli berørt, dersom ambulanseflykapasiteten fra Alta halveres.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helse Nord RHF har i forbindelse med strategiarbeidet for flyambulansetjenesten 2019 – 2030 vurdert helheten i ambulansetjenesten for området. Dette var tema i spørsmål til skriftlig besvarelse nummer 994, og jeg viser derfor til mitt svar når det gjelder de faglige vurderingene om flytting av dagflyet i Alta. I tillegg kan jeg opplyse at følgende flyplasser kan ta ned jetfly: Alta, Kirkenes og Lakselv. Resten er kortbaneflyplasser som ikke kan ta ned jetfly. Jeg er ellers enig i at det er behov for å styrke dialogen mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner når det gjøres endringer i den akuttmedisinske beredskapen. Dette har vi tydeliggjort gjennom tiltak i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Jeg har ikke gitt føring om høringsfrister eller vedtak i denne saken. Luftambulansetjenesten ANS har orientert om at høringsfristen i forbindelse med å anskaffe nye ambulanseflytjenester fra 2019 til 2030 skyldtes en presset framdriftsplan og at det ikke var en ordinær høring, men en orientering med mulighet for innspill. Luftambulansen ANS har påpekt at det burde vært tydeliggjort at det ikke var en ordinær høring.

Luftambulansetjenesten ANS eies av de regionale helseforetakene og er fullfinansiert av det offentlige. Luftambulansetjenesten ANS og Helseforetakenes innkjøpsservice AS, som bistår i anskaffelsen, anser dermed ikke at utredningsinstruksen gjelder for Luftambulansetjenesten ANS og anskaffelse av ambulanseflytjenester. Bakgrunnen er at utredningsinstruksen 1-2 gjelder for "statlige tiltak som utføres i, eller på oppdrag for, statlige forvaltningsorganer". Regionale helseforetak er ikke statlige forvaltningsorganer og anskaffelsen gjøres ikke på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet. Veilederen til utredningsinstruksen (punkt 1.2.2) opplyser ellers at denne ikke gjelder for utredningsarbeid i egne rettssubjekter, slik som statsforetak, særlovselskap, helseforetak, statsaksjeselskap og stiftelser.