Skriftlig spørsmål fra Stine Renate Håheim (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1020 (2015-2016)
Innlevert: 29.04.2016
Sendt: 02.05.2016
Besvart: 10.05.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Stine Renate Håheim (A)

Spørsmål

Stine Renate Håheim (A): Hvorfor blir demokratiske medlemsorganisasjoner vurdert til å være næringsaktører i UDIs saksbehandling i forbindelse med tilskudd til aktivitet for barn og unge i asylmottak, og hvor langt er regjeringen kommet i arbeidet med å tilpasse støtteordninger til frivillighetens egenart?

Begrunnelse

UDI lyste tidligere i år, ut hele 30 millioner kroner til aktivitetsmidler for barn – og unge i mottak. Store frivillige aktører som Norsk Folkehjelp som har flere aktivitetsområder faller utenfor ordningen. Dette da man blir vurdert som en virksomhet som driver økonomisk aktivitet på lik linje med private firmaer. Norsk Folkehjelp er en av få ideelle organisasjoner som driver asylmottak, og tilskuddet man får for dette overstiger UDIs grense på 200.000 Euro, som er grensen for hva næringsvirksomheter kan få av statstilskudd.

For å kunne motta midlene, måtte da Norsk Folkehjelp ha opprettet et aksjeselskap eller en annen juridisk enhet for å kunne motta tilskudd.

Regjeringens frivillighetserklæring sier at de vil «tilpasse tilskuddsordninger til frivillighetens egenart uavhengig av hvilket departement, direktorat eller etat som forvalter tilskuddet».

Videre heter det: "Forenkling og forutsigbarhet skal prege regjeringens samspill med frivillig sektor.

Regjeringen har som mål at frivillige skal bruke mindre tid på søknad og rapportering og mer tid på aktivitet."

Dette harmonerer ikke med at store ideelle organisasjoner må opprette mindre selskaper for å kunne motta midler fra denne og andre støtteordninger.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Det er positivt at det er stor interesse for å søke om midler fra denne tilskuddsordningen, som i 2016 er på 60 mill. kroner.

Tilskuddsregelverket for aktiviteter til barn og unge i mottak er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet, innenfor gjeldende lover og regler, herunder lov om offentlig støtte. Lov om offentlig støtte er igjen hjemlet i EØS-avtalen. Brudd på loven kan medføre at ESA krever at tilskuddsmottaker må tilbakebetale tilskudd.

Tilskuddsregelverkets pkt. 3.1, 2. ledd lyder derfor: «For tilskuddsmottakere som også er å anse som næringsdrivende etter lov om offentlig støtte, forutsettes det at samlet støtte fra offentlige tilskuddsordninger til søker samlet sett ikke overskrider 200 000 Euro for de tre siste regnskapsår (2013-2015). Tilskudd som gis ut over denne grensen vil bli krevd tilbakebetalt.»

For spørsmål om definisjon av hva som anses som næringsdrivende i henhold til statsstøtteloven, viser jeg til veileder fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Der heter det bl.a.:

«Foretaksbegrepet omfatter enhver enhet som driver økonomisk aktivitet. Spørsmålet om en enhet driver økonomisk aktivitet er uavhengig av enhetens juridiske status og måten virksomheten finansieres på. Med økonomisk aktivitet menes en virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked. Som regel vil det ikke være problematisk for det offentlige å bedømme om mottaker av en aktuell støttetildeling er et foretak eller ikke. […]Selv om en […] sosial/kulturell organisasjon i utgangspunktet ikke driver økonomisk virksomhet som sitt kjerneområde, kan det ikke utelukkes at den i enkelte tilfeller gjør det. Dersom for eksempel en idrettsorganisasjon også driver med utleie av næringslokaler for å finansiere sin virksomhet, vil organisasjonens utleievirksomhet sannsynligvis anses å utgjøre økonomisk aktivitet.»

Det kan oppstå tilfeller der demokratiske medlemsorganisasjoner må vurderes som næringsdrivende etter lov om offentlig støtte, for eksempel organisasjoner som også er driftsoperatører av asylmottak. I veilederen beskrives hvordan organisasjoner kan tilpasse driften for å skille organisatorisk og regnskapsmessig mellom kommersiell og ideell virksomhet.

Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom flere år jobbet systematisk med strukturering og forenkling av tilskuddsregelverk rettet mot frivillig sektor, som oppfølging av Stortingets gjennomgang av departementenes tilskuddsforvaltning.

Regjeringen jobber kontinuerlig med oppfølging av Frivillighetserklæringen og forenkling av tilskudd til frivillige organisasjoner. Kulturdepartementet koordinerer arbeidet. Jeg viser til Kulturdepartementets årlige budsjettproposisjon (Prop. 1 S) om status for frivillighetspolitikken.