Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1029 (2015-2016)
Innlevert: 02.05.2016
Sendt: 02.05.2016
Besvart: 12.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Kan helseministeren redegjøre for hvorfor man i Norge ikke ønsker å gå inn i en særskilt erstatningsordning for thalidomideofre?

Begrunnelse

På slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet ble verden vitne til en av de største skandalene i legemiddelindustriens historie. Mellom 10 000 og 15 000 barn i verden ble født med misdannelser, hovedsakelig i form av deformerte armer og bein, som følge av at deres mødre under graviditeten brukte et legemiddel med virkestoffet Thalidomide mot morgenkvalme, lett nervøsitet og søvnvansker.

I Norge ble det født 13 barn med omfattende handicap – 12 av dem lever fortsatt. Disse «barna» er i dag i 50-årene, og mange av dem lever et liv preget av smerter og med store helse- og sosialmessige utfordringer. De fleste er uføretrygdet som følge av manglende mulighet for å kunne arbeide.

Mødre til de thalidomidrammede gikk i 1969 til sak mot legemiddelfirmaet Astra vedrørende erstatning - en sak som endte i forlik. I følge forliket forplikter Astra seg til å utbetale et årlig indeksregulert bidrag til et norsk thalidomidfond. I dag er dette årlige bidraget i overkant av 200.000 kr. pr. person. I tillegg har thalidomideofrene og deres familier og den norske Thalidomideforeningen over flere tiår, søkt erstatning og beklagelse fra den norske stat. Foreningen har, uavhengig av utbetalingene fra fondet, ønsket en særskilt erstatning til de thalidomidrammede i Norge. Dette ansvaret har Norge avvist.

Flere andre land har erkjent ansvar og tildelt erstatninger til ofrene, som i tillegg også får erstatning fra legemiddelfirmaet med ansvar for produksjon av medikamentene. Dette gjelder bl.a. Tyskland, Sverige, England, Canada for å nevne noen. Samtidig forhandler thalidomidskadede i flere land for at få tilkjent eller forhøyet erstatningen fra det offentlige.

Det tok over 50 år etter at legemiddelet ble trukket fra markedet før det tyske legemiddelfirmaet Grunenthal beklaget overfor thalidomideofrene. I etterkant av dette er firmaet dømt til å betale erstatninger verden over.

Fremskrittspartiets Jon Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen stilte i 2013 spørsmål til daværende helse -og omsorgsminister Jonas Gahr Støre om samme tema. Ministerens svar da var at man i Norge ikke har gått inn for en særskilt erstatningsordning for de thalidomidrammende.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil innledningsvis uttrykke min medfølelse med de personene som fortsatt lever med skader etter bruk av thalidomidholdige legemidler. Jeg har stor forståelse for at dette kan være vanskelige liv å leve.

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor man i Norge ikke har ønsket å opprette en særskilt erstatningsordning for de thalidomidrammede, går dette frem av Stortingets behandling av St. meld. nr. 44 (2003-2004) om erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. Begrunnelsen til Stortinget var den gangen at det bør vises tilbakehold med opprettelse av særskilte billighets-baserte erstatningsoppgjør, og at alle former for rimelighetsbaserte erstatningskrav for fremtiden bør kanaliseres gjennom billighetserstatningsordningen. Stortingets billighets-erstatningsordning er en erstatningsordning som ytes på grunnlag av en rimelighetsvurdering, uten at det foreligger rettslig grunnlag for erstatningsansvar. Ordningen har etter 2004 endret betegnelse til Stortingets rettferdsvederlagsordning.

Det er også min vurdering at det ikke bør opprettes flere særskilte vederlagsordninger, blant annet fordi slike ordninger kan være problematiske med hensyn til forskjellsbehandling av grupper som kan være aktuelle for slike særskilte ordninger.