Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1028 (2015-2016)
Innlevert: 02.05.2016
Sendt: 02.05.2016
Besvart: 06.05.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): SV tok initiativet til en egen ordning for kamptolker Norge har benyttet seg. I Innst S. 162 (2014 2015) vedtok Stortinget ordningen. Det er viktig å få oversikt over hvordan regjeringen har fulgt opp de ulike punktene i innstillingen og hvor mange av kamptolkene dette omfattet som har fått opphold, eventuelt avslag eller uavklarte saker og begrunnelsen for de ulike resultatene.
Kan det bes om oversikt over dette og om Norge nå har slike tolker i tjeneste, og hvilke ordninger de omfattes av?

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Som representanten er kjent med, besluttet regjeringen at «kamptolkene» i Afghanistan skulle håndteres innenfor rammen av kvoten for overføringsflyktninger ved at den da allerede gjeldende spesialordningen ble justert. Begrunnelsen for å bruke kvoten var at det var sterke føringer om at arbeidet hastet. Skulle man etablert en helt ny ordning, ville man trenge regelverksendringer og sikre finansieringen av ordningen. Med kvoten var alle slike forhold på plass.

Om ordningen

Det ble laget et eget rundskriv for arbeidet, GI-06/2015 Retningslinjer for overføring av personer som har vært ansatt av norske styrker i Afghanistan og som har deltatt i operativ tjeneste som tolk etter 01.01.2006, samt deres familiemedlemmer (heretter «rundskrivet»). Rundskrivet trådte i kraft 5. mai 2015, etter at det var funnet praktiske løsninger for håndteringen av porteføljen. Rundskrivet er offentlig tilgjengelig på departementets nettsider.
Det vises til at Stortinget ba «regjeringen sikre at retningslinjene gir en lav terskel for å innvilge oppholds- og arbeidstillatelse for denne gruppen, og at eventuelle avslag skal bygge på særlige og tungtveiende grunner», jf. Innst. 162 S (2014 – 2015). For å etterkomme dette anså departementet det nødvendig å instruere UDI om å gi innreisetillatelse til de aktuelle tolkene som oppfyller vilkårene uten å foreta en ordinær beskyttelsesvurdering. Direktoratet skal se bort fra de ordinære kriteriene for uttak etter utlendingsloven § 35, gjeldende praksis for asylsaker fra Afghanistan, og hensynet til mulighetene for internflukt. Direktoratet skal innvilge søknadene til dem som fyller vilkårene i rundskrivet, med mindre det foreligger særlige og tungtveiende grunner til å avslå som beskrevet i rundskrivet.
For å kunne fremme en søknad i medhold av rundskrivet, må personen være afghansk borger, ha gyldig reisedokument eller annen dokumentasjon som underbygger identiteten, ha vært ansatt som tolk av norske styrker eller politi i Afghanistan etter 1.1.2006 samt ha dokumentasjon/bekreftelse fra det norske Forsvaret/politi på ansettelsesforholdet. I tillegg er samboer eller ektefelle og barn til personer som nevnt ovenfor, søknadsberettiget.
I rundskrivets kapittel 5 a fastslås det at innreisetillatelser etter rundskrivet kan gis til søknadsberettigede tolker som har deltatt i operativ støttefunksjon som har vært med operative avdelinger/enheter ut på oppdrag utenfor leiren, deltatt i operative avdelinger/enheter på oppdrag og blitt benyttet som tolk opp mot lokalbefolkningen, utført tjeneste utenfor leiren som har medført særlig eksponering, eksempelvis ved å ha vært utrustet og båret bekledning på en måte som gjør at vedkommende kan oppfattes som en del av avdelingen/enheten, samt utført tjeneste som medfører at vedkommende kan ha blitt gjenkjent. Andre særskilte hensyn kan også gjøre seg gjeldende. På anmodning fra Forsvarsdepartementet kan det gjøres unntak fra ovennevnte kriterier i særskilte tilfeller.
I rundskrivets kapittel 5 b fremgår det at en person ikke kvalifiserer for innreisetillatelse eller oppholdstillatelse etter rundskrivet dersom personen har en kjent kriminell adferd eller tungt rusmisbruk, har gjort seg skyldig i en forbrytelse mot freden, en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser, har gjort seg skyldig i handlinger som er i strid med FNs formål og prinsipper, eller vil kunne utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, jf. utlendingsloven § 126.

Status for søknadsbehandling

Søkerne sender en skriftlig henvendelse til Forsvarsdepartementet, som så undersøker om personen er søknadsberettiget. Forsvarsdepartementet har mottatt 113 søknader per 3. mai 2016. Av disse har 45 blitt avvist fordi de ikke var ansatt per 1.1.2006 eller senere, aldri har vært ansatt, eller fordi de ikke har vært ansatt som tolker.
Per 3. mai 2016 er det gitt innvilgelser for 50 tolker/196 personer. Enkelte har trukket søknaden i løpet av prosessen, og det er dermed 49 tolker/192 personer der søker med familie kommer til Norge. Av de 40 tolkene/145 personene som fikk innvilget innreisetillatelse i 2015, har alle unntatt èn kommet til Norge. For søknadene som er innvilget i 2016 skjer ankomstene fortløpende når kommunene er klare til å ta imot.
Per 3. mai 2016 er det 13 saker som fortsatt er til behandling. Dette er hovedsakelig søknader som kom inn sent på høsten i fjor, eller som har kommet i år. Det er så langt seks tolker som har blitt utelukket i medhold av rundskrivets kapittel 5 b, jf. over.
Når det gjelder begrunnelser for vedtakene, vises det til at søknadene har vært individuelt behandlet i tråd med Stortingets vedtak. De individuelle vurderingene omhandler sensitive personopplysninger og er unntatt offentlighet. Departementet kan derfor ikke gå inn på slike vurderinger, utover å vise til omtalen over av innholdet i rundskrivet. Norge har fortsatt et styrkebidrag i Kabul, og Forsvaret har syv ansatte tolker der. Forsvaret er nå ikke ute i andre internasjonale operasjoner der man har ansatt tolker.
Forsvarsdepartementet har utarbeidet interne retningslinjer for bruken av lokalt ansatt personell i internasjonale operasjoner. Retningslinjene trådte i kraft 3. mars 2015.
Retningslinjene er utformet for å sikre forsvarlig forvaltning av lokalt ansatte i internasjonale operasjoner. Dette innebærer blant annet at det skal gjennomføres konkrete tiltak for å redusere omfanget av bruken av lokalt ansatte, konkrete tiltak for å hindre at lokalt ansatte utsettes for risiko når de utfører sine oppgaver og tydelig kommunikasjon og avklaring av forpliktelser og rettigheter som følger av arbeidskontrakten.
De ovennevnte retningslinjene omhandler ikke hvor vidt lokalt ansatt personell kan få oppholdstillatelse i Norge. Arbeidet med å utrede en ev. ny ordning for dette er igangsatt. Det ble imidlertid ansett som viktigst å håndtere søknadene fra tolkene fra Afganistan først. Som følge av situasjonen med høye asylankomster og håndteringen av denne, har utredningsarbeidet måttet bli nedprioritert en periode. Dette arbeidet vil bli gjenopptatt snarlig.