Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1034 (2015-2016)
Innlevert: 03.05.2016
Sendt: 03.05.2016
Besvart: 11.05.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Regjeringen har varslet sluttbehandling av ni genmodifiserte organismer (GMO-er). Blant disse er den genmodifiserte maisen 1507 som er insektresistent og modifisert til å tåle glufosinat-ammonium. Sprøytemiddelet er forbudt i Norge og fases ut i EU fordi det gir dokumenterte skader på mennesker og miljø. Miljødirektoratet anbefalte 1. april 2016 å ikke nedlegge forbud mot den genmodifiserte maisen 1507.
Mener statsråden en godkjenning vil være etisk forsvarlig og i tråd med kravene i den norske genteknologiloven?

Begrunnelse

Mais 1507 er ikke godkjent for dyrking i Norge eller EU, men Miljødirektoratet anbefaler at den skal kunne importeres og brukes til mat eller fôr. Skal vi importere den, må den dyrkes andre steder i verden. Sprøytemiddelet kan føre til hjerneskader på mennesker og dyr og påvirke foster og forplantningsevne. Det kan også skade det biologiske mangfoldet i dyrkingsområdene.
GenØk - Senter for Biosikkerhet stiller i en uttalelse 5. april 2016 spørsmål ved anbefalingen og viser til blant annet at akkumulering av sprøytemidlet glufosinat-ammonium og dets nedbrytningsprodukter i mais tenkt brukt i mat og fôr, HMS for bønder i dyrkingsland ved bruk av sprøytemidlet, miljøeffekter over tid i dyrkingsland, utvikling av resistens hos ugress mot sprøytemidlet og utvikling av resistens hos skadeinsekter mot Cry1f vil påvirkes.
I en pressemelding 6. april 2016 uttaler leder i Bioteknologirådet følgende:

"Når ein vurderer berekraft, skal ein bruke eit globalt, langsiktig perspektiv. Eg kan ikkje sjå at ein plante som er laga for å sprøytast med glufosinat-ammonium innfrir krava til berekraft i genteknologiloven."

Nettverk for GMO-fri mat og fôr, som representerer atten forbruker-, miljø- og landbruksorganisasjoner i Norge, mener tillatelse til import av 1507 er i strid med kravene til helse, miljø, bærekraft, etikk og samfunnsnytte i genteknologiloven. De stiller videre spørsmål om hvem som skal betale for ekstrakostnadene til segregering, merking og kontroll som vil komme som følge av import av GMO. De frykter økte kostnader og byråkrati må belastes norske bønder og forbrukere.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Miljødirektoratet har gitt Klima- og miljødepartementet sine vurderinger og anbefalinger for ni GMO-er, herunder maislinje 1507. Det er riktig at Miljødirektoratet i sin anbefaling ikke finner grunnlag for at det bør innføres forbud mot denne maislinjen i Norge.
Klima- og miljødepartementet er nå i gang med sluttbehandlingen av de ni søknadene, inkludert maislinje 1507.
Jeg er opptatt av å behandle disse sakene på en grundig og effektiv måte. I departementets vurdering står genteknologilovens kriterier som gjelder helse, miljø, bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk sentralt. Dersom departementet kommer til at de direktivgodkjente GMO-ene er problematiske ut fra disse kriteriene, kan forbud være aktuelt. Andre relevante forhold må imidlertid også trekkes inn i en helhetlig vurdering, slik som de begrensninger i vår handlefrihet som kan følge av Norges øvrige internasjonale forpliktelser.
Når det gjelder maislinje 1507 har jeg merket meg at dette er en sak som flere er opptatt av. Vi skal gjennomgå alle de ulike innspillene som har kommet om denne maislinjen. Uttalelsene fra GenØk – Senter for Biosikkerhet og leder av Bioteknologirådet, som representanten viser til, vil bli gjennomgått. Mitt mål er at vi både for denne maislinjen og de øvrige GMO-ene får et resultat som ivaretar genteknologilovens ulike hensyn på en god og balansert måte.