Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1035 (2015-2016)
Innlevert: 03.05.2016
Sendt: 03.05.2016
Besvart: 11.05.2016 av utenriksminister Børge Brende

Bård Vegar Solhjell (SV)

Spørsmål

Bård Vegar Solhjell (SV): Kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR) er blitt mer kontroversielt politisk de siste årene. Fattige og utsatte kvinner betaler prisen for religiøs eller moralsk mostand mot seksualundervisning, prevensjon og lovlige aborter. Derfor er utenriksministerens forsikring om at den norske politikken for å fremme SRHR ligger fast viktig.
Kan utenriksministeren redegjøre for hvordan bevilgningene til kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter er brukt i 2015?

Begrunnelse

Kontroll over om og når man vil ha barn er sentralt for kvinnefrigjøring og likestilling, og for kvinners helse og kvinners økonomi.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er utrygge aborter en av de største dødsårsakene i forbindelse med graviditet og fødsel i Afrika. I 2012 estimerte WHO at over seks millioner utrygge aborter ble utført i Afrika hvert år, og at 60 prosent av disse gjelder kvinner som er under 25 år. WHO beregnet også at utrygge aborter i Afrika fører til 29 000 dødsfall i året. I tillegg var også utrygge aborter årsaken til flere alvorlige skader og funksjonsnedsettelser for kvinnen.
Den afrikanske union (AU) har bestemt at tema for 2016 skal være det «afrikanske året for menneskerettigheter med er særlig fokus på kvinners rettigheter», og den afrikanske menneskerettighetskommisjonen har lansert en kampanje for å avkriminalisere abort i Afrika.
Samtidig er arbeidet for kvinners seksuelle og reproduktive helse og ettigheter under press i stadig flere land, fra Øst-Europa til Latin Amerika.
Med flere konflikter og humanitære kriser utsettes kvinner også for mer seksuell seksualisert vold, samtidig som helsetilbud og rådgivning blir dårligere. I denne sammenhengen er det viktig at midler som norske myndigheter bidrar med via utenriksdepartementet, Norad og ambassadene både støtter opp under konkrete tilbud til kvinnene og organisasjoners påvirkningsarbeid.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Det hersker bred politisk enighet i Norge om å fremme kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR). Betydelige midler stilles til disposisjon for formålet, det er imidlertid ingen poster i UDs årlige budsjettproposisjon som er viet SRHR alene. SRHR er heller ikke en egen sektorkategori for statistiske formål. Det er derfor vanskelig å angi eksakte tall for norske bidrag til feltet. Imidlertid kan det slås fast at tildelingene til UNFPA (kap.post 170.71) på NOK 401 millioner og UNAIDS (kap.post 170.77) på 175 millioner (2015-tall) i stor grad går til formål som faller inn under betegnelsen SRHR. Andre budsjettposter, som f.eks. global helse-posten (kap.post 169.70), kvinners rettigheter og likestilling (kap.post 168.70) og støtten til programsamarbeidsavtalen med WHO (kap.post 170.76), ble også brukt til å finansiere SRHR-rettede tiltak i fjor.
En stor andel av de samlede midlene gikk til familieplanlegging og for å gi tilgang til moderne former for prevensjon. Vi finansierte også seksualundervisning, tilgang til trygg abort og tiltak for bekjempelse av vold mot jenter og kvinner, inkludert støtte til voldsofre. Videre støttet vi frivillige organisasjoner som arbeider for SRHR og for LHBTI-personers rett til likebehandling.
Norge har engasjert seg sterkt internasjonalt for å få frem et bedret helsetilbud til kvinner, barn og ungdom, inkludert tilgang til prevensjon. Med Stortingets samtykke, har Utenriksdepartementet inngått garantier på inntil USD 140 millioner for globale innkjøp av et avtalt volum av prevensjons-implantater til en fastsatt enhetspris som representerer om lag halvparten av den normale markedsprisen.
Ordningen, som gjelder for perioden 2013-2018, må anses som en suksess. Den har så langt ført til innkjøp av større volumer enn avtalene krever og til bedre tilgang til denne type langtidsvirkende prevensjon i utviklingsland. Et reelt marked for slik prevensjon er i ferd med å etableres. Produsentene viser vilje til å videreføre lave priser når garantiordningen utløper. Dermed har det så langt ikke vært nødvendig å trekke på garantien.
Sammen med FNs generalsekretær sitt kontor, har Norge arbeidet aktivt for å få på plass en revidert global strategi for kvinners, barns og ungdoms helse for perioden 2016-2030. Strategien slår blant annet fast at tilgang til prevensjon og seksualundervisning er sentrale virkemidler for å sikre overlevelse og muligheten til å leve gode og produktive liv. Til støtte for gjennomføring av strategien på landnivå har Norge gått i bresjen for Den globale finansieringsordningen (GFF) til støtte for kvinners, barns og ungdoms helse. Norge bidrar årlig med NOK 600 millioner frem til 2020 slik at land kan gi bedre og bærekraftige helsetjenester til kvinner, barn og ungdom, inkludert tilgang til prevensjon.