Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1038 (2015-2016)
Innlevert: 03.05.2016
Sendt: 04.05.2016
Rette vedkommende: Forsvarsministeren
Besvart: 20.05.2016 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Ny Tid skrev 2. mai 2016 at NATOs soldater i Afghanistan som skal lære opp afghanske sikkerhetsstyrker har fått ordre om å overse systematiske voldtekter av barn begått av sikkerhetsstyrkene. Norge skal fortsatt være til stede med soldater i Afghanistan i 2016 for å trene det afghanske spesialpolitiet og spesialpolitikommandoen i Kabul.
Er regjeringen kjent med disse anklagene, og tar vi det i tilfellet opp med våre allierte og partnere med sikte på at man aldri kan aksepterer slike overgrep?

Begrunnelse

I artikkelen i Ny Tid så fremgår det at NATOs soldater i Afghanistan lærer opp afghanske sikkerhetsstyrker i å respektere menneskerettighetene. Samtidig kommer det frem at amerikanske soldater har fått ordre om å overse systematiske voldtekter av barn begått av de samme sikkerhetsstyrkene.

Artikkelen viser til Vice-dokumentaren "This is What Winning Looks Like" fra 2013 hvor majoren Bill Steuber er intervjuet. Steuber klager over at det afghanske politiet han er der for å trene, ikke bare raner penger fra lokalbefolkningen de er ment å beskytte – de kidnapper også unge gutter og misbruker dem seksuelt i politileiren. Barna kalles «te-gutter», fordi de brukes som tjenere i tillegg til å være sexslaver. «Du ser dem på alle basene,» forteller Anderson. «13–14 år gamle gutter. Det er en veldig utbredt praksis her.»

Menneskerettighetsorganisasjonen Hagar International lanserte i 2013 rapporten «Forgotten no more: Male child trafficking in Afghanistan». I rapporten til Hagar International kom det frem at de afghanske sikkerhetsstyrkene ikke bare tillot praksisen – de var også de dominerende utøverne av menneskehandelen. I så mye som 15 av 25 saker der gutter ble brukt som sexslaver, kom gjerningsmennene fra politiet eller militæret.

Det skal være 50 norske soldater i Afghanistan gjennom hele 2016, og hovedoppgaven er å trene nettopp det afghanske spesialpolitiet og spesialpolitikommandoen i Kabul. Det er derfor nødvendig å vite hvorvidt dette er noe norsk personell har sett og vet noe om. Og i tilfellet hvordan norsk personell forholder seg til dette problemet, og om det tas opp med våre samarbeidspartnere og allierte.

Ine M. Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine M. Eriksen Søreide: Eg viser til brev frå Stortingets president av 13. mai 2016 med spørsmål frå stortingsrepresentant Astrid Aarhus Byrknes om buforhold for kvinner ved innføring av allmenn verneplikt.

Ei vellukka innføring av allmenn verneplikt er viktig både for forsvarssjefen og meg. Eg har klåre forventingar til at Forsvaret vil leggja til rette for kvinner når det første årskullet med vernepliktige møter til teneste i 2016. Kvinner har tenestegjort i Forsvaret i lang tid, og dei siste åra er det arbeida med å legge til rette for ein jamnare kjønnsbalanse.

For å sikra at Forsvaret er godt rusta til innføring av allmenn verneplikt er det utarbeidd ein heilskapleg plan for gjennomføring, med fokus på fem område. Forsvaret har gjennomført omfattande og målretta kommunikasjonstiltak mot både vernepliktige og foreldra deira. Det har òg vore fokus på at sesjonsprosessen likebehandlar kvinner og menn. Det vert i tillegg arbeida med å leggja til rette buforhold for begge kjønn, og å skaffe tilpassa personleg klede og utstyr til alle. Kombinert med eit systematisk og målretta arbeid med organisasjonskultur og leiing, er Forsvaret samla sett godt førebudd på innføring av allmenn verneplikt.

På enkelte område vil det enno vera behov for avklaringar knytt til behov og ambisjonsnivå i tida framover. Spesielt gjeld dette innan bygningsmessige fasilitetar, klede og utrustning.

Sidan 2011 har det vore ei auka satsing for å betra buforholda til soldatane. Oppførte nye bygningar, som på Bardufoss og Høybuktmoen, varetar dei behov og krav som følgjer med allmenn verneplikt. Det vert òg bygt to nye stasjonar for grensevakta i Finnmark. I tillegg er det gjennomført rehabilitering av forlegningar på Terningmoen, Skjold og Setermoen. Samstundes er standarden på den eldre bygningsmassen ei utfordring enkelte stadar i landet. Forsvaret har difor fokusert på å gje prioritet til garnisonar som har størst behov for å graderast opp. Det er blant anna satt i gang eit prosjekt i Madla leir (KNM Harald Haarfagre) for å tilpassa forlegningar og sanitærforhold. Forsvarsdepartementet (FD) sende i august 2015 gjennomføringsoppdrag til Forsvarsbygg (FB) for å gjennomføra eit prosjekt for tilpassing av mannskapsforlegning til ein høgare kvinnedel. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i august 2016.

Når det gjeld Huseby leir, fekk FB i desember 2015 oppdrag om å utarbeida eit underlag for vedtak på bakgrunn av ein anbodskonkurranse. Føremålet med prosjektet er å tilpassa mannskapsforlegning på Huseby til ein auka kvinnedel. FB opplyser at prosessen med anbod er gjennomførd, og at grunnlaget vil sendes FD om kort tid.

Det er òg planlagt eit konkret prosjekt for ein ny mannskapsforlegning på Ørland hovudflystasjon. Dette vart lagt fram for Stortinget hausten 2015. Prosjektet omfattar 180 sengeplassar, og har ei kostnadsramme på 115 mill. kroner.

I tillegg til desse prosjekta vil Forsvaret fortløpande identifisera og vurdera naudsynte behov relatert til forlegningar, sanitære tilhøve og andre relevante fasilitetar. Dette gjeld òg for Haakonsvern, som følgjer normale prosedyrar for vurdering av prosjekt til vedlikehald og investeringar relatert til bygningsmassen der.

Årets vernepliktundersøking viser at dei vernepliktige har gjennomgåande eit godt inntrykk av Forsvaret, trivselen er høg, miljøet er godt og fyrstegongstenesta står høgt i kurs. Fleire enn åtte av ti spurte trivst godt i Forsvaret. Kvinner trivst i større grad enn menn. Nær ni av ti spurde kvinner seiar at dei trivst godt i Forsvaret (89 prosent). Det er også svært få som er negativ innstilt til kjønnsblanda rom i Forsvaret, uavhengig av om dei bor på eit eller ikkje. Kvinner som bur på ei kjønnsblanda rom er mest positive (94 prosent).

Allmenn verneplikt er ei omfattande reform. Arbeidet med å leggja til rette for fleire kvinner i Forsvaret vil strekkja seg over tid. Det er likevel ein klar ambisjon at tilhøva skal vere nøkterne og gode når det første årskullet med vernepliktige kvinner møter til teneste. Eg legg òg til grunn at Forsvaret gjer lokale tilpassingar og sørgjer for mellombelse løysingar, der det er behov for dette.