Ruth Grung (A): Som en del av Samhandlingsreformen er det etablert kommunale akutte døgnplasser. Fra 2017 skal tilbudet også omfatte personer med psykiske lidelser og rus lidelser. Det fins ingen tydelig avklaring om hva det medisinske tilbudet skal inneholde. Det utfordrer samhandling internt i kommunene og mot spesialist tilbudet. Det skal være et -FØR, -ISTEDENFOR og -ETTER sykehusbehandlingstilbud.
Hvilke føringer har statsråden gitt til kommunene om innholdet i øyeblikkelig hjelp plassene?
Begrunnelse
Forutsetningene for å etablere kommunale øyeblikkelig hjelp plasser (KAD)er svært ulike. Kommunene varierer i størrelse, avstand til nærmeste sykehus, tilgang på medisinske ressurser, samarbeidsklima og interesse fra kommuneledelsen til å utvikle et nytt tilbud.
KAD er en kommunal oppgave, og det er kommunene som har ansvar for å sikre kvaliteten. Det skal være i istedenfor sykehus og tilbudet skal være minst like godt som sykehus, men helst bedre.
Det er utfordrende å etablere nye tilbud når lege praksisen ikke er tellende, fastlegene ikke vet hva det er, og i mange tilfeller opplever merarbeid med bruk av KAD, samt uklarhet om fastlegehonorar. Sykehus er ofte lite kjent med innholdet i det kommunale øyeblikkelig-hjelp-tilbudet, noe som kan medføre feil bruk, overprøving av kompetanse eller at brysomme pasienter overføres selv om de ikke er utskrivningsklare.
Noen kommuner har rigide systemer med fravær av pasientflyt på kveld og helg, noe som resulterer i at pasienter ikke kommer videre og opptar plasser or nye utskrivningsklare pasienter.
Fra januar 2017 skal KAD også omfatte psykiske- og ruspasienter.
Det haster å gi kommunene et klarere oppdrag på innholdet i KAD tilbudet slik at de kan utvikle seg i samsvar med intensjonene og gi et bedre tilbud til pasientene.