Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1040 (2015-2016)
Innlevert: 04.05.2016
Sendt: 04.05.2016
Besvart: 12.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Som en del av Samhandlingsreformen er det etablert kommunale akutte døgnplasser. Fra 2017 skal tilbudet også omfatte personer med psykiske lidelser og rus lidelser. Det fins ingen tydelig avklaring om hva det medisinske tilbudet skal inneholde. Det utfordrer samhandling internt i kommunene og mot spesialist tilbudet. Det skal være et -FØR, -ISTEDENFOR og -ETTER sykehusbehandlingstilbud.
Hvilke føringer har statsråden gitt til kommunene om innholdet i øyeblikkelig hjelp plassene?

Begrunnelse

Forutsetningene for å etablere kommunale øyeblikkelig hjelp plasser (KAD)er svært ulike. Kommunene varierer i størrelse, avstand til nærmeste sykehus, tilgang på medisinske ressurser, samarbeidsklima og interesse fra kommuneledelsen til å utvikle et nytt tilbud.
KAD er en kommunal oppgave, og det er kommunene som har ansvar for å sikre kvaliteten. Det skal være i istedenfor sykehus og tilbudet skal være minst like godt som sykehus, men helst bedre.
Det er utfordrende å etablere nye tilbud når lege praksisen ikke er tellende, fastlegene ikke vet hva det er, og i mange tilfeller opplever merarbeid med bruk av KAD, samt uklarhet om fastlegehonorar. Sykehus er ofte lite kjent med innholdet i det kommunale øyeblikkelig-hjelp-tilbudet, noe som kan medføre feil bruk, overprøving av kompetanse eller at brysomme pasienter overføres selv om de ikke er utskrivningsklare.
Noen kommuner har rigide systemer med fravær av pasientflyt på kveld og helg, noe som resulterer i at pasienter ikke kommer videre og opptar plasser or nye utskrivningsklare pasienter.
Fra januar 2017 skal KAD også omfatte psykiske- og ruspasienter.
Det haster å gi kommunene et klarere oppdrag på innholdet i KAD tilbudet slik at de kan utvikle seg i samsvar med intensjonene og gi et bedre tilbud til pasientene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I meld. st. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste varslet regjeringen at plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene også vil gjelde for personer med psykisk helse- og rusproblematikk fra 2017. Jeg mener det er en selvfølgelighet at mennesker som er syke på grunn av en avhengighet eller en psykisk lidelse ikke skal være utelukket fra et tilbud bare med bakgrunn i sin diagnose. Det opprettholder et gammeldags og unaturlig skille mellom somatisk og psykisk helse, og bidrar heller ikke til å sikre at tjenester til mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer prioriteres i kommunene.
Plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene for brukere med psykisk helse- og rusproblemer vil ha de samme rammer som for somatikk. Av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5 tredje ledd følger at plikten kun gjelder for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til på en forsvarlig måte. Utover dette legger loven ikke føringer med hensyn til hvilke pasientgrupper det kommunale tilbudet skal opprettes for. Det avgjørende er hvilke pasienter det kan gis et faglig forsvarlig tilbud til. Dette vil selvsagt også gjelde et tilbud til mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer.
Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å oppdatere veiledningsmateriellet for øyeblikkelig hjelp døgnopphold slik at det også omfatter psykisk helse og rus. Det er et mål at dette er gjort tilgjengelig for kommunene før sommeren. Regjeringen vil komme tilbake til de økonomiske rammene for ordningen i den ordinære budsjettprosessen.