Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1039 (2015-2016)
Innlevert: 04.05.2016
Sendt: 04.05.2016
Besvart: 12.05.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): 84 % av de som arbeider i helsesektoren er kvinner. I Dagens Næringsliv 11.januar i år mente helseministeren at 40 % kvinnelige toppsjefer i sykehussektoren er alt for lite.
Hva mener statsråden om at det kun er utnevnt mannlige styreledere i Helse-Vest?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helseforetaksloven setter rammer for styrene sitt ansvarsområde og arbeidsoppgaver, og helseforetakene er selvstendige rettssubjekt med ansvarlige styrer. Helseforetakene inngår samtidig i den samlede foretaksgruppen ledet av det regionale helseforetaket. De regionale helseforetakene oppnevner helseforetakenes styrer og sammensettingen er et viktig eiervirkemiddel for å ivareta samfunnsoppdraget.

Helseforetakene forvalter viktige samfunnsoppgaver og store ressurser på vegne av fellesskapet, og er store og viktige virksomheter. De eieroppnevnte styremedlemmene i helseforetakenes styrer bør derfor ha kompetanse og sammensetning som reflekterer oppgavene i styret og de utfordringene helseforetakene har.

Helseforetaksloven er også bygd på en forutsetning om at styrene blir satt sammen slik at de har legitimitet i befolkningen, og at styret til sammen innehar den nødvendige kompetanse til å ivareta det oppdrag og det ansvar styret er pålagt gjennom lovgivning og av eier. Gjeldende regelverk krever at hvert kjønn skal være representert i styret med minst 40 %.

I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i 12. januar i år sa jeg at spesialisthelsetjenesten er en sektor med høy kvinneandel, og at en bør ha et særlig ansvar for å bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Jeg ba de regionale helseforetakene om å bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Dette omfatter også styrene for helseforetakene.

Helse Vest RHF oppnevnte i februar 2016 nye styrer for helseforetakene i regionen. Status for balansen mellom kvinner og menn er som følger:

• Helse Førde HF har kvinnelig leder og kvinnelig nestleder. Balansen mellom kvinner og menn blant de eieroppnevnte styremedlemmene er 50 % kvinner og 50 % menn.

• Helse Bergen HF har mannlig leder og kvinnelig nestleder. Balansen mellom kvinner og menn blant de eieroppnevnte styremedlemmene er 50 % kvinner og 50 % menn.

• Helse Fonna HF har mannlig leder og mannlig nestleder. Balansen mellom kvinner og menn blant de eieroppnevnte styremedlemmene er 50 % kvinner og 50 % menn.

• Helse Stavanger HF har mannlig leder og kvinnelig nestleder. Balansen mellom kvinner og menn blant de eieroppnevnte styremedlemmene er 43 % kvinner og 57 % menn.

• Sjukehusapoteka Vest har kvinnelig leder og mannlig nestleder. Balansen mellom kvinner og menn blant de eieroppnevnte styremedlemmene er 50 % kvinner og 50 % menn.

I Helse Vest har det i en årrekke vært flere kvinner enn menn som har innehatt styreledervervene i helseforetakene. Fra 2006 var det minst tre kvinnelige styreledere og to mannlige, og i perioden 2014 til 2016 var det fire kvinnelige styreledere og en mannlig, samtidige som det var tre kvinner som var nestledere og to menn. Oversikten for styreledere i dag viser at det er to kvinnelige og tre mannlige styreledere i helseforetakene i Helse Vest. En samlet oversikt for både styreledere og nesteledere viser at balansen er 50 % kvinner og 50 % menn.

Jeg vil avslutningsvis vise til at Helse Vest og helseforetakene i regionen har som mål å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Dette omfatter også representasjonen i helseforetakenes styrer.